Forsiden UiO Det humanistiske fakultet Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk
print logo

Werenskiold og Cézanne

Lillehammer Kunstmuseums sommerutstilling 2010 er viet "Erik Werenskiold og hans krets: Utfordringen fra Cézanne", med fokus på perioden 1910-1920. Til åpningen lørdag 5. juni utgir museet ved direktør Svein Olav Hoff en bok av samme navn, med tekster av Marit Werenskiold og Øivind Storm Bjerke, rikt illustrert med bilder fra utstillingen.

Erik Werenskiold, Utsikt fra verandaen, 1915. Bildet viser utsikten fra Erik Werenskiolds veranda på Lysaker mot fjorden og Nansens yacht Veslemøy i bakgrunnen. Copyright: Marit Werenskiold

Erik Werenskiold, Utsikt fra verandaen, 1915Bildet viser utsikten fra Erik Werenskiolds veranda på Lysaker mot fjorden og Nansens yacht Veslemøy i bakgrunnen. Copyright: Marit Werenskiold

Werenskiold redegjør i artikkelen "Erik Werenskiold og Paul Cézanne" for sin farfars møte med Cézannes kunst i Paris 1908-1913, mens Storm Bjerke gir en bredere drøfting av "Cézannes betydning for Erik Werenskiold og hans krets".

Et hovedmål med utstillingen er å vise at den gjengse oppfatningen av "Lysakerkretsen" som ensidig norsk og nasjonal ikke er holdbar. Da frigjøringen fra Sverige var fullført i 1905 vendte Erik Werenskiold og hans krets seg på ny mot Frankrike og fransk samtidskunst, slik den hadde gjort ved overflyttingen fra München til Paris omkring 1880. Markeringen av norsk nasjonal identitet var ikke lenger så viktig.

De som nå sto Werenskiold nærmest var de yngre malerne Oluf Wolf Torne og Thorvald Erichsen, samt Harriet Backer, mens hans gamle venner og naboer på Lysaker Gerhard Munthe og Eilif Peterssen var glidd ut av hans nære krets. Fra 1909 ble kretsen utvidet med de unge Matisse-elevene anført av Henrik Sørensen og Jean Heiberg, de dengang mest radikale innnen skandinavisk maleri.

Kretsens store inspirator var Paul Cézanne (1839-1906), idag alment anerkjent som den betydeligste av det moderne maleris fedre, men dengang en kontroversiell figur. Møtet med Cézannes kunst i Paris 1905-1910 innleder en ny frankofil fase i norsk kunsthistorie, der "likevekt, renhet og ro" og dyrkelse av rent malerisk skjønnhet i komposisjon, form og farge blir målet, mens "litterært" innhold forkastes. Den nye kretsens første felles manifestasjon ble utstillingen "De 14" under Jubileumsutstillingen på Frogner i 1914, i opposisjon til Christian Krohgs og hans yngre venners "overfladiske", men like franskinspirerte impresjonisme.

Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design har for øvrig besluttet at museets sommerutstilling 2011 skal vies Erik Werenskiold, både som tegner, grafiker og maler. Museets tilbyr å lansere Marit Werenskiolds biografi om Erik og Sofie Werenskiold i forbindelse med utstillingen. Biografien er antatt av Aschehougs forlag, til utgivelse i to bind neste år.

Emneord: modernitet, kunsthistorie Av Marit Werenskiold
Publisert 7. jun. 2010 13:24 - Sist endret 14. jun. 2010 13:50