Defekte begreper villeder oss

Sannhet. Rase. Kunnskap. Mann. Kvinne. Begrepene definerer hvordan vi tenker om verden og oss selv, men de er ikke stabile. Mange begreper er defekte og bør forbedres. Noen må skiftes ut.

Filosof Herman Cappelen, professor i filosofi ved UiO og ved Universitetet i St. Andrews, leder et nytt tverrfaglig og praktisk rettet forskningsprosjekt som tar for seg begreper som er med på å definere våre liv. (Foto: Annica Thomsson)

På engelsk har prosjektet fått navnet Conceptual Engineering. Filosof Herman Cappelens nye forskningsprosjekt handler om kritikk og forbedring av begreper.

– Det dreier seg om å vurdere kritisk de begrepene vi bruker når vi snakker og tenker. Om vi bare godtar begrepene i dagligspråket eller innen et fagfelt uten videre, er vi allerede fanget i en bestemt måte å tenke på. Vi er fort på feil vei i utgangspunktet, om vi ikke først spør oss om begrepene er gode nok, sier filosofen.

Cappelen mener begrepet kjønn er et meget klart eksempel. Ifølge feministisk tenkning er det i dag håpløst å dele det bare i to, i mann og kvinne. På engelsk bruker man derfor i stedet to begreper. Dermed har man klart å skille mellom det biologiske kjønnet: sex, og det personlig erfarte og sosiale: gender. Mange, blant andre filosofen Sally Haslanger, vil gå lenger og oppheve dikotomien mellom mann og kvinne, og i stedet ha en slags gradering.

– Bak mange begreper ligger det også enorm makt. Hvordan vi velger å definere begrepene, kan med andre ord få store politiske, sosiale og personlige konsekvenser. Det er kanskje særlig åpenbart innenfor juss og psykiatri. Begrepene privat og offentlig er ett eksempel. Viktige beslutninger blir tatt på bakgrunn av hvordan vi oppfatter og skiller disse. 

Cappelen og hans kolleger Camilla Serck-Hanssen og Øystein Linnebo samarbeider derfor med eksperter innenfor nettopp disse områdene. Filosofene har blant annet et samarbeid med Oxford Law School og med arbeidsgruppen i American Psychiatric Association som utarbeider DSM, en manual for klassifisering og beskriving av psykiske lidelser.

Defekte begreper får konsekvenser for vår identitet

Men hvordan vet man at et begrep er defekt? Hva kan man gjøre for å forbedre det? Hva bør en kritisk vurdering av et begrep innebære? Hva er kriteriene? Forskerne ønsker noen felles svar.

Defekte begreper kan låse oss fast i en bestemt måte å tenke på. Nye begreper kan gi nye muligheter. (Illustrasjon: Annica Thomsson)

– Vi håper å komme fram til et slags rammeverk for vurdering og forbedring. Det betyr at vi også må finne ut mer om hvordan begrepene mer generelt utvikler seg gjennom tid. Det er vanskelig å tenke seg et begrep som er stabilt. Men hvordan endres det? Vi vet at dette er kompliserte prosesser, sier Cappelen.

Det store filosofiske spørsmålet er: Hva har de defekte begrepene til felles, hva er fellesnevneren? Og hvordan forbedrer man et begrep? For å finne svaret, må filosofene jobbe nært og konkret med forskere fra andre fagfelt. Også lingvister og utviklingspsykologer er involvert i prosjektet.

– Utviklingspsykologien er opptatt av hvordan begreper påvirker selvforståelsen. Dersom begrepene vi bruker om oss selv er defekte, får det konsekvenser for vår identitet. Vi kan være låst inne i et begrep, og dermed også være låst som person.

En kritisk vurdering av begrepet, eksempelvis mann, eller kvinne, kan dermed gi nye muligheter og rent faktisk forandre hvem du er.  

Vårt begrep om sannhet er ødelagt

Sentrale begreper som sannhet, rase, mental sykdom, lykke, ekteskap og velferd – listen kan gjøres lang, utgjør samtidig kjernen i mange av de viktigste politiske debattene i vårt århundre, påpeker Cappelen.

– Hva er egentlig velferd? Og hva er en flyktning? Det fins mange måter å kategorisere på, og ulike kategoriseringer påvirker den offentlige debatten.

Begrepskritikk og forbedring er også viktig innenfor fagfeltet filosofi, sier Cappelen. Sannhet er for eksempel et begrep som flere filosofer mener er defekt.  

– Mange mener paradoksene viser at vårt begrep om sannhet er inkoherent. De som deler dette synet, vil forbedre vårt sannhetsbegrep. Ifølge disse filosofene bør det sannhetsbegrepet vi har, skiftes ut.

Ett av de viktigste spørsmålene denne forskningen stiller, er ifølge Cappelen: Når snakker vi om ett og samme begrep, og når gjør vi det ikke?

– Hvis man forbedrer sannhetsbegrepet, er det da fortsatt et sannhetsbegrep? Hvor store endringer kan man gjøre i et begrep før man bare har forandret temaet?

Filosofer veileder jurister og psykiatere

Begrepskritikk og forbedring er ikke minst aktuelt innenfor vitenskapen, sier Cappelen.

– I fag som økonomi, matematikk og fysikk har utviklingen av nye begreper ført til en rekke nye og viktige innsikter. I fysikken var for eksempel skillet mellom masse og vekt et enormt gjennombrudd.

Filosofer har helt siden Kants tid vært opptatt av begreper, understreker Cappelen. Men det har tradisjonelt vært vist liten interesse for begrepenes dynamiske side. Man har hovedsakelig forsøkt å beskrive og analysere begreper, men i liten grad stilt seg kritisk og forsøkt å forbedre dem.

– Så begrepskritikk er også en ny måte å tenke filosofi på, en ny filosofisk metode?

– Ja, absolutt. Ved hjelp av forbedrede begreper blir vi i stand til å stille bedre spørsmål, og dermed får vi bedre svar. I stedet for å spørre: Hva er kunnskap? Som kunnskapsteoretikere nå gjør, burde vi heller spørre: Hva burde egentlig begrepet om kunnskap være? Hvorfor har vi et kunnskapsbegrep? Og hvem er mest tjent med at det blir brukt? Gir det noen makt? Det er snakk om en kritisk bevisstgjøring.

I prosjektet begrepskritikk og forbedring veileder filosofer for første gang jurister og psykiatere i å utvikle nye begreper. Det har også stor betydning for utvikling av filosofien, påpeker Cappelen.


CSMN - Senter for studier av rasjonell, språklig og moralsk handling

Forskere ved CSMN har som mål å forstå menneskesinnet som en integrert del av naturen.

  • Mennesket er med sine mentale evner i stand til å handle rasjonelt, moralsk og til å tenke og kommunisere gjennom språk.
  • Hvordan er disse sentrale menneskelige aktivitetene mulige i en grunnleggende fysisk verden?

Disse egenskapene ved mennesket lar seg kanskje vanskelig forene med at vi – som alt annet – er en del av naturen. Rasjonell, språklig og moralsk handling er regelstyrte aktiviteter. Regler og normer skiller seg fra naturlover fordi de kan brytes, men likevel innebærer forpliktelse – de bør ikke brytes.

Hovedutfordringen til forskerne ved CSMN er å vise hvordan disse preskriptive eller normative trekkene ved menneskesinnet kan forstås i lys av et naturalistisk menneskesyn.

Kontakt

Av Mari Kildahl, frilansjournalist
Publisert 4. nov. 2015 13:28 - Sist endret 7. jan. 2021 11:05