Guddommelige visjoner i senmiddelalderen

Birgitta av Sverige var den første kvinnen som fikk sine guddommelige visjoner godkjent av paven. Hva var det hun hadde sett? Maria Husabø Oen har undersøkt hva en visjon var forstått å være i senmiddelalderen.

Den hellige Birgitta (1303-1373) var en svensk religiøs forfatter som ble helgen. Hun mente å få guddommelige åpenbaringer og befalinger, som Kristi særlige redskap. (Utsnitt fra alterskap, Salem kirke i Södermanland i Sverige, Wikimedia Commons)

I sin avhandling har Maria Husabø Oen rettet fokus mot den første kvinnen som fikk sine visjoner godkjent av paven, nemlig Birgitta av Sverige, og undersøkt hva en visjon var forstått å være i senmiddelalderen.

– Hva er ditt viktigste funn?

–  Min forskning viser at visjoner i middelalderen først og fremst ble forstått som sanne perseptuelle erfaringer av bilder. Hvorvidt disse bildene ble erfart med de indre eller de ytre sansene varierer mellom kildene. Men i begge tilfeller oppfattes bildene som at de har en konkret eksistens, enten inni den visjonæres kropp eller foran vedkommendes kroppslige blikk.

– Visuell representasjon var det viktigste middelet de visjonære hadde for å kommunisere sine erfaringer som sanne, forklarer Maria Husabø Oen.

– Ved å studere visjoner under middelalderens sammensatte billedbegrep, og i lys av samtidens oppfatninger av persepsjon, har jeg kunnet gi en beskrivelse av dette helt sentrale fenomenet i perioden som både kan forsvares historisk og samtidig gi oss økt forståelse for denne tidens komplekse visuelle kultur.  

– Hvorfor ville du forske på dette?

– Den primære grunnen til at flere kvinner fra lekfolket fikk sosial, politisk og religiøs innflytelse i senmiddelalderen var at de hevdet å motta guddommelige visjoner. I moderne forskning har dette fenomenet ofte blitt betraktet som en retorisk strategi i hovedsak anvendt av kvinner. Jeg ble nysgjerrig og ville undersøke dette nærmere, og finne ut av hvorfor det i det hele tatt var en så effektiv retorisk strategi. Hva trodde egentlig samtidens publikum at visjoner var hvis de var villige til å gå med på at de som oppfattet slike fikk sin autoritet fra Gud?

– Hva håper du at forskningsresultatene dine skal bidra til?

– Jeg håper at mine resultater skal gi en bedre forståelse for fenomenet visjon i senmiddelalderen – en tid da dette fenomenet spilte en nøkkelrolle i både religion og politikk, men også en historisk velbegrunnet innsikt i billedbegrepet i tiden før det moderne kunstbegrepet. Dette vil være av særlig relevans for alle som er interessert i middelalderens kunst og kultur generelt.

Av Alf Øksdal
Publisert 8. juni 2015 11:36 - Sist endret 13. apr. 2018 11:17