Hvordan eksperimenterte Edvard Munch med maleriets muligheter?

Billedserien Det grønne værelset som Edvard Munch skapte i 1907 kan oppleves som en performance, hevder Signe Endresen i sin avhandling.

Zum süβen Mädel (1907) er regnet som et av bildene i serien Det grønne værelset. Foto: Munchmuseet

Edvard Munchs billedserie har ikke har fått spesielt mye oppmerksomhet tidligere. Signe Endresens har gjennom nærlesninger forsøkt å svare på helt grunnleggende aspekter ved de syv maleriene fra 1907 som utgjør Det grønne værelset.

– Billedserien kan oppleves som en performance som oppstår i møte mellom verk og betrakter, mener Signe Endresen. (Foto: Alf Øksdal)

I tolkningene av bildene har hun fokusert på tre ulike problemfelt: Er det en serie? Viser bildene et rom, og i tilfelle, hva slags rom er dette? Og hvem er da figurene  hvilken identitet og rolle har disse i bildene?

Hva er ditt viktigste funn?

I dette prosjektet avdekker jeg at Munch i året 1907 eksperimenterte med maleriske virkemidler. Alle delene av prosjektet har gitt interessante funn, men det jeg syns er mest spennende er de nye tolkningene jeg gjør av Munchs figurer.

Signe Endresen mener serien avslører en rekke eksperimenter der kunstneren utforsker handling, rom, identitetskonstruksjon – og performance. Den forsterker Munchs eksperimentering, og viser hvor godt han evnet å kontrollere virkemidlene han hadde til rådighet.

Hvorfor ville du forske på dette?

Utgangspunktet for min doktorgradsprosjekt var en frustrasjon over Munch-litteraturen, og det jeg tolket som en generell enighet rundt hvem figurene i bildene representerer. Bildene hans har ofte blitt sett på som speilinger av Munchs privatliv, altså at de fremstiller episoder fra hans liv. Det har vært helt vanlig å identifisere figurene som de historiske personene i Munchs eget liv, for eksempel søsteren Sophie, kjæresten Tulla Larsen, eller Munch selv. Dette blir for enkelt syns jeg. Og det forhindrer oss fra å se andre aspekter ved bildene. Vi blir låst i en fortolkning og det blir vanskelig å komme videre.

Hva håper du at forskningsresultatene dine skal bidra til?

Underveis i arbeidet med prosjektet har jeg blitt spurt, av venner, familie og andre, om det virkelig er mer å finne ut om Munch. Han er en av våre mest kjente malere, også internasjonalt. Vi har et eget Munch-museum, og det publiseres jevnlig nye kataloger, bøker og artikler om hans kunst. Mitt prosjekt avdekker at det er fortsatt mye å ta tak i. Det er fortsatt ting ved Munch og hans virke vi vet for lite om, spesielt perioden etter 1900. I Norge har vi ikke vært bortskjemt med doktorgradsavhandlinger om Munch. Om vi tar med min avhandling, så kan de telles på én hånd. Det er to nye avhandlinger på vei her ved instituttet, men det må forskes enda mer på Munch. Jeg mener mine funn bidrar til å øke forståelsen av hvordan Munch konstruerte serier, billedrom og identiteter i bildene sine, og utfyller eksisterende kunnskap på disse feltene.

Av Alf Øksdal
Publisert 7. des. 2015 14:50 - Sist endret 26. juni 2019 10:29