Språkforvirring tok livet av dativ kasus i gresk

Studier av private brev og andre dokumenter skrevet på papyrus viser Joanne Vera Stolk mulige forklaringer på hvorfor elementer i gresk språk, som bruk av kasus, ble endret gjennom århundrene.

Utsnitt av papyrustekst, en leieavtale fra romersk periode som viser språkforvirring. Skriveren har forsøkt å endre "deg" til "din" på slutten av den andre linje.

Joanne Vera Stolk oppklarer en del av språkets historie.

På norsk har vi to forskjellige former, eller kasus, for ordet "du", nemlig "du" og "deg". Man sier "du går", men "jeg sender deg hjem".

På gammelgresk fantes det en form til, som kalles dativ og ble brukt i stedet for «deg» i setninger som "jeg sender deg et brev". Den tredje formen har grekerne mistet mellom klassisk gresk (ca. 500 fvt.) og nygresk.

Når og hvordan dette har skjedd, behandles i doktorgradsavhandling til Joanne Vera Stolk.

Greske tekster skrevet på papyrus har flere og tydeligere spor fra hverdagsspråket enn litterære kilder. Derfor valgte hun papyrene som kilde til avhandlingen.

P.Oslo inv. 323 i Papyrussamlingen ved UiO er et eksempel på et privat brev skrevet på papyrus. Mange av de over 2000 papyrene i samlingen er personlige brev som viser hvordan hverdagsspråket var i bruk.

Hun har blant annet forsket på et utvalg av de over 2000 papyrene i Papyrussamlingen ved Universitetsbiblioteket i Oslo.

– Hva er ditt viktigste funn?

– Jeg fant sporene av gresk språkendring i tekster fra Egypt. Det greske språket ble brukt som skriftspråk i Egypt i romersk tid, selv om flertallet i befolkningen hadde Egyptisk som morsmål. Derfor har språkforvirringer blitt skyldt på Egypterens manglende forståelse av gresk. Mine funn viser imidlertid at disse forvirringene avslører endringer i det greske språket og skyldes ikke direkte innflytelse fra egyptisk.

– Hvorfor ville du forske på dette?

– Papyrustekstene er puslebiter av oldtiders verden. Jeg elsker å sette dem sammen for å finne ut mer om hvordan språket endret seg.

– Hva håper du at forskningsresultatene dine skal bidra til?

– Gresk litteratur og språk har blitt forsket på, men akkurat disse hverdagstekstene som gir innsikt i allmennspråket har forblitt uutforsket av språkviterne. Jeg håper at min forskning oppklarer en del av språkets historie og bidrar til mer bruk av disse enestående kildene. Forskning på språk med en lang historie, som gresk, kan også hjelpe til å forstå hvordan språket vårt har endret seg og skal utvikler seg i framtiden.

 

 


Disputas

Case variation in Greek papyri. Retracing dative case syncretism in the language of the Greek documentary papyri and ostraca from Egypt (300 BCE – 800 CE)

Vi forsker på

  • Gresk og latin
  • Papyrologi
  • Antikken

Hva er kasus?

Bøyningsform av substantiver, adjektiver og pronomener som viser ordets funksjon i setningen (grammatiske kasus er for eksempel nominativ, akkusativ, genitiv, dativ). Kilde: SNL

Om gresk

Gammelgresk var det viktigste kulturspråket i antikken, og klassisk tid er en viktig del av antikken. Fordi grekerne i århundrer fortsatte å skrive på klassisk vis, fikk det gammelgreske skriftspråket stadig større avstand fra talemålet. Platons språkform fortsatte å være det litterære idealet gjennom hele middelalderen, blant annet hos historikeren Anna Komnena (1100-tallet evt.). Fra hennes tid stammer de tidligste tekstene på nygresk. Nygresk tok etter hvert over og brukes i Hellas i dag.

Papyrus

Papyrusplanten, Cyperus Papyrus, vokste i antikken ved Nilens bredder. Egypterne brukte stilken for å lage skrivematerialet papyrus (jvf. vårt papir) og hadde lenge monopol på denne produksjonen. De eldste, gammelegyptiske dokumentene er skrevet med hieroglyfer, senere med hieratisk skrift. Etter at Ptolemeerne kom til makten i 332 fvt. ble gresk administrasjonsspråk, og det forble selv etter romernes seier over Kleopatra i 30 fvt.

Papyrussamlingen ved UiO

Av Alf Øksdal
Publisert 11. des. 2015 10:49 - Sist endret 20. mai 2022 15:17