Slik studerer forskerne privatlivet til to tusen år gamle mennesker

I UiOs papyrussamling finnes kvitteringer, passtempel og personlige tekster om kjærlighet.

OPPSLUKT: Agnes Mihálykó Tothne (f.v.), Anastasia Maravela og Jens Mangerud analyserer 2000 år gamle papyrustekster. Foto: Fillip-André Baarøy

På en landevei går en ung mann sammen med en eldre mann, muligens sin far. Den unge mannen heter Artemidoros og den eldre mannen heter Herakles. De er på vei til den egyptiske byen Oxyrhynkhos en gang i annen halvdel av 200-tallet e.Kr.

Med seg i bagasjen har de et brev fra kirkelederen sin som de skal levere når de kommer frem. Brevet tar de veldig godt vare på. For der står det at de to reisende må bli tatt vel i mot – med kristen kjærlighet og fred.

1700 år senere ligger brevet på et bord i biblioteket på Universitetet i Oslo. Tre papyrusforskere – Anastasia Maravela, Ágnes Mihálykó Tóthné og Jens Mangerud – finleser og tolker det.

– I brevet blir den unge mannen omtalt som «troende», mens om den eldre mannen sies det at «han gikk i troslære». Dette viser situasjonen i en familie under overgangen fra et hedensk samfunn til kristendommen. Kanskje var faren blitt kristen, men fikk sønnen døpt før seg selv, sier Anastasia Maravela.

Over to tusen papyrustekster på UiO

Maravela er professor i gresk og latin. Nå leder hun en gruppe forskere som studerer upubliserte fragmenter i Oslo Universitetsbiblioteks papyrussamling. Dette kristne anbefalingsbrev er bare ett av over to tusen tekster i samlingen.

PROSJEKTLEDER: Professor Anastasia Maravela leder en gruppe forskere som skal gå systematisk gjennom UiOs store samling av papyrustekster. Foto: Fillip-André Baarøy

Samlingen ble anskaffet i perioden fra 1910 til 1936. Det var to professorer i klassisk filologi, Samson Eitrem og Leiv Amundsen, som kjøpte inn tekstene på vegne av Universitetsbiblioteket fra ulike antikvitetshandlere.

Den viktigste av disse var Maurice Nahman i Kairo. På denne tiden ble papyrusfragmenter omsatt legalt på antikvitetsmarkedet I Egypt.

– Tekstene kommer ikke fra organiserte utgravninger og har derfor en usikker geografisk tilhørighet. Likevel er det veldig mye vi kan finne ut om deres opprinnelse. Noen tekster inneholder stedsnavn eller navn på personer som er omtalt i andre sammenhenger. Vi vet dessuten at det fantes regionale forskjeller i språk, og formuleringene i tekstene kan derfor si oss mye om hvor det kommer fra, sier Maravela.

Brikker i et puslespill

De fleste av papyrustekstene mangler større eller mindre biter. Forskerne studerer og sammenligner med andre tekster for å fylle inn delene som mangler.

– Det blir som et puslespill, sier stipendiaten Jens Mangerud.

– Når deler av teksten mangler, kan vi søke i den internasjonale digitale databasen over papyrustekster. Er vi heldige, finner vi lignende formuleringer i andre tekster siden tekstene på papyrus ofte er formulaiske. Av og til er vi så heldige at vi oppdager at biter som vi mangler har blitt bevart men er solgt til en annen samling. Hvis ikke vi finner det som mangler, finner vi kanskje noe om samme person, sted eller andre forhold som kan utfylle forståelsen av teksten, fortsetter Mangerud.

Det er en stor fordel med digitale databaser. Det er et globalt samarbeid om å legge det historiske puslespillet, og UiO-forskerne bidrar med sine brikker ved å gjøre materiale fra sitt prosjekt tilgjengelig for andre forskere over hele verden.

HULL I TEKSTEN: Når deler av teksten mangler, kan de rekonstrueres i lys av paralleler. Denne koptiske natteverdsbønnen bruker formuleringer fra trosbekjennelsen og Bibelen, som kan brukes til å rekonstruere teksten som mangler.

En annen stemme enn seierherrene

Tekstene i UiOs papyrussamling er varierte. Det er personlige brev, men også kvitteringer, selvangivelser og kontrakter av forskjellige typer. Fellestrekket er at tekstene gjelder vanlige folks liv.

– Man sier ofte at historien skrives av seierherrene. Herskere og deres handlinger glorifiseres av de offisielle historieskriverne. Her får vi justert dette, fordi dette er tekster som ikke er skrevet av viktige personer eller er ment for ettertiden, sier Mangerud.

Den siste tiden har han særlig studert tekster som inngår i arkiver. Både myndigheter og privatpersoner sparte på viktige dokumenter, men slike arkiver er ofte spredt mellom ulike samlinger.

Et eksempel er den egyptiske mannen Zoilos. Han ble født rundt år 0 og ble som ung mann med i den romerske hæren hvor han tok navnet Pompeius Niger. For romerske soldater var det ikke lov å gifte seg, men Mangerud tror Zoilos var en luring.

– Nye dokumenter i Oslosamlingen antyder at han hadde en hemmelig kone. Det var en kvinne som het Didyme som bodde i huset hans og samtidig lånte ham penger. Hun hadde en sønn som het Syros, sier Mangerud og fortsetter:

– Syros var også navnet til faren til Zoilos. Den gang som nå var det vanlig å kalle opp sitt barn etter besteforeldre. Mye tyder på at Syros var Zoilos sin sønn og at Didyme var Zoilos sin illegitime kone. Både leiekontrakt og lån var trolig fiktive. Vi ser hvordan folk også på den tiden fant måter å omgå lovene.

Mennesker som ligner oss

Gjennom å analysere tekstene kommer forskerne tett på hverdagslivet til mennesker som levde for 2000 år siden.

– Vi kan ikke komme nærmere følelsene og opplevelsene deres enn gjennom disse papyrustekstene. Det står om kjærlighet, pengeproblemer, krangler, sykdom og familieforhold. Dette var mennesker som er som oss i dag, sier Ágnes Mihálykó Tóthné.

Forskerne tror mer kunnskap om livet til dem som har levd før oss, kan gi flere svar på hvorfor verden ble slik den er i dag. De jobber for å utgi to bind med utgaver av et stort antall av de upubliserte greske og koptiske tekster og dermed videreføre serien «Papyri Osloenses» som Samson Eitrem og Leiv Amundsen ga ut i tre bind mellom 1925 og 1936.

ØLSKATT: I den egyptiske byen Tebtunis måtte de som brygget øl hjemme betale skatt til myndighetene. Kvitteringen ble skrevet på potteskår. Foto: Fillip-André Baarøy

 

Av Fillip-André Baarøy
Publisert 23. okt. 2017 15:42 - Sist endret 26. okt. 2017 09:06