Lykkens politikk

Professor i idéhistorie, Espen Schaanning, er aktuell med boken Lykkens politikk på Akademikaforlaget.

Lykkens politikk er den første analysen av Helvetius' filosofi på norsk, og den eneste internasjonalt som undersøker forholdet mellom menneskesyn og rettsfilosofi hos Helvetius. Samtidig inneholder  boken en bred framstilling av fransk opplysningstid, med sentrale figurer som Diderot, D'alembert, Voltaire, Montesquieu, La Mettrie og Rousseau.

Claude-Adrien Helvetius (1715−71) var 1700-tallets kanskje mest berømte og omdiskuterte filosof. Hans bok De l'esprit ("Om ånden") fra 1758 skapte skandale og ble fordømt av de fleste offentlige instanser. I dag er han nærmest glemt, blant annet fordi han aldri fikk noen plass i filosofenes kanon.

Gjennom å analysere Helvetius' filosofi forsøker Schaanning å vise hvordan opplysningstidens forestillinger om straff var uløselig knyttet til samtidens debatter om vitenskap, religion, erkjennelse, moral, oppdragelse, samfunnssyn og politikk. I særdeleshet betoner han at «lykkens politikk» – prosjektet om å gjøre flest mulig mennesker i et samfunn lykkelige – også innebærer en «smertens politikk»: For å sørge for at de mange trives og har det godt, påfører man noen (og stadig flere) tilsiktet smerte. I vår tid er den tilsiktede smerten noe man helst ikke snakker om, og hvis man snakker om den, så er det i abstrakte og tildekkende termer som «rettsfølelse» og «kriminalomsorg». Da kan det være befriende å gå tilbake til en tid da man ikke bare i større grad fikk rene ord for pengene, men da koplingen mellom menneskesyn og strafferett synes å ha vært mer eksplisitt. Kan hende kan vi gjennom et slikt idéhistorisk grep få klarere syn for de filosofiske og historiske premisser vår strafferett bygger på.
 
Lykkens politikker den første analysen av Helvetius' filosofi på norsk, og den eneste internasjonalt som undersøker forholdet mellom menneskesyn og rettsfilosofi hos Helvetius. Samtidig inneholder  boken en bred framstilling av fransk opplysningstid, med sentrale figurer som Diderot, D'alembert, Voltaire, Montesquieu, La Mettrie og Rousseau.

"En gigantisk idehistorisk præstation, som kan måle sig med hvad som helst internationalt."
Hans-Jørgen Schanz, Århus Universitet

 

 

Publisert 28. feb. 2013 16:06 - Sist endret 7. okt. 2014 14:59