Vi forsker på: Modernitet
Den nyere historien, særlig i Vesten, kan leses som en moderniseringsprosess. Det vil si at demokratisering, rasjonalisering, vitenskapeliggjøring og teknologi er blitt en varig og grunnleggende trend i utviklingen. ”Modernitet” brukes i noe forskjellige betydninger og omfang om alt det som fremstår som resultater av denne prosessen.
Den moderne verden blir gjerne forstått som en sekularisert verden hvor religiøse og tradisjonsbestemte autoriteter fortrenges. I vanlig fagspråk begynner den moderne verden med Machiavelli, Galileo Galilei og Descartes, får et bredere gjennomslag med opplysningstiden og den franske revolusjonen på 1700-tallet og utfolder seg i full blomst med industrialisering og demokratisering på 1800-tallet. Et særlig kjennetegn ved moderniteten er differensieringen av livsområdene.
Økonomi, politikk, vitenskap, filosofi, religion, litteratur og kunst blir avgrensede felter som styres av sine egne formasjonsregler. Livsmeningen finnes gjerne i mellommenneskelige, personlige og private erfaringer – og ikke i omfattende fortellinger om naturen og historien. Derfor blir individualismen en viktig referanse for moderniteten.
Forskningsprosjekter
- Edvard Munch
- Et nyklassisistisk nettverk i europeisk arkitekturhistorie
- Linstow: et livsverk i Europas periferi
- Lykkens politikk
- Jonas Lied (Avsluttet)