Vi forsker på: Systembiologi

Systembiologi ses ofte som etterfølger til molekylærbiologi, genetikk, matematisk biologi og biofysikk, og er i ferd med å etableres som en sentral del av forskningsfronten i biologi.

I stedet for å fokusere på oppførselen til enkeltfaktorer, som for eksempel enkelte gener eller proteiner, undersøkes store mengder data for å komme fram til kunnskap om komplekse systemer og biologiske prosesser.

Systembiologien er interessant som gjenstand for filosofisk forskning på flere måter, særlig innen vitenskapsfilosofi, men også i forhold til diskusjoner innen metafysikk og bevissthetsfilosofi.

Siden systembiologi anses for å være en nyere tilnærming i biologisk forskning, er det relevant for filosofer å undersøke teoriutvikling og forhold mellom eldre og nyere metoder, teorier og modeller.

Det er også et spørsmål om systembiologien virkelig er noe nytt, eller om vi har å gjøre med et nytt navn på en naturlig forlengelse av eksisterende metoder og modeller.

Fokuset på komplekse systemer og mange forskeres bruk av begrepene ’reduksjon’, ’emergens’ og ’holisme’, krever filosofisk diskusjon om hvorvidt systembiologen er reduksjonistisk eller holistisk, og om den undersøker emergente fenomener, og da i hvilken forstand.

Dreiningen mot systemforskning i biologi gir også impulser til å utvikle den filosofiske forståelsen av reduksjon og emergens. Fokuset på modellering av kausalitet i komplekse biologiske nettverk er også svært interessant for den filosofiske diskusjonen om kausalitet, både for å avklare det teoretiske grunnlaget for de systembiologiske modellene, men også for a bruke modellering og resultater i systembiologi til å revidere kausalteorier i filosofi.

I denne sammenheng er det særlig relevant å se på om (og evt. hvordan) ledende intervensjons-baserte kausalteorier (Woodward) kan redegjøre for kausalitet i komplekse, kausale systemer med vekslende grad av modularitet. 

Forskningsprosjekter

Det Filosofiske Grunnlag for Systembiologi

 

Av Gry Oftedal