Akropolis berører

Gucci fikk nylig nei til å ha moteshow på Akropolis. Et godt eksempel på at antikke ruiner fortsatt er ladet med mening.

Tore Hansen "Jeg har sett Akropolis" (postkort fra Norsk elgmuseum). Gucci fikk nei, hva ville kulturdepartementet sagt om en elg, mon tro?

Møtet med antikke ruiner har generert mye følelser gjennom tidene og er en viktig del av antikkresepsjonen. Bare tenk på Tischbeins maleri av Goethe i Italia eller Gibbons fortelling om at det var hans møte med Kapitol som ga ham ideen til The Decline and Fall. Når det gjelder Akropolis  var Freud overrasket over at det faktisk eksisterte akkurat slik han hadde lært på skolen, mens klassikeren Werner Jaeger ikke klatret opp av frykt for at «the real thing» ikke skulle leve opp til hans forventninger. Denne høyden i Athen med sitt tempel til Athene har blitt et symbol på så mangt, men har det med å illustrere annenhver bok om demokrati (selv om akkurat tempelet neppe kan sies å være det mest representative stedet akkurat for demokratiets vugge). Mer om dette kan man lese bl.a. i Mary Beards bok,  Parthenon(Profile 2002). Beards bok  er forøvrig også et glimrende eksempel på hvordan resespjonen er en essensiell del av studiet av et antikt monument.

At Akropolis fortsatt er mer enn ruiner, fikk Gucci akkurat erfare da de fikk nei til å ha moteoppvisning på Akropolis. Men ikke alle har fått den helt store opplevelsen og det kan det jo også være verdt å minne om i en sådan stund.  Vår egen Dag Solstad er et godt eksempel på det. Skjønt han bekrefter samtidig til gangs Akropolis’ symbolske status og er et godt eksempel på at man møter antikke monumenter med forventninger i bagasjen.

Dag Solstad, AKROPOLIS (1967)

Også jeg, Dag Solstad,
slutter meg til den lange
rekke av betydelige personligheter
som har stått midt oppe i disse ruiner
som man i belivede øyeblikk kaller
Vår Kulturs Vugge (eller var det høydepunkt?)
som sagt også jeg har stått her
og tenkt på hvordan jeg skal formulere
mitt dikt om dette store øyeblikk
da jeg, Dag Solstad, møtte
vår kulturs vugge (eller var det høydepunkt?)
øye til øye så å si og jeg
ser og ser opp mot de forvitrede
søylene mens mitt sinn åpner seg langsomt
i desperat jakt etter den absolutt treffende metafor
som imidlertid nekter å innfinne seg og
jeg går beskjemmet bort og sitter skuffet
på en sten og betrakter utsikten over byen
mens jeg trøster meg med at jeg ihvertfall var
heldig med været.

 

Post Scriptum

 

De greske myndigheters "nei" settes i relieff av Vatikanet: Under mitt opphold i Roma nylig besøkte jeg Scala sancta (den hellige trappen) og Sancta sanctorum (det helligste av det hellige). Disse trappene kommer etter sigende trappene fra Pontius Pilatus' praetorium  som Jesus gikk opp og som Constantins mor, keiserinne  Helena (ca.250-330), tok med seg til Roma fra Jerusalem. Bygget var i mars 2017 kledd av  kjempereklame (jf. bildet).

 

 

Emneord: Akropolis
Publisert 28. feb. 2017 12:14 - Sist endret 28. mars 2017 10:10
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere