Ikonet Colosseum

En ny utstilling i Colosseum tematiserer resepsjonen av monumentet. En fascinerende historie om hvordan bygget har endret karakter og funksjon fra antikkens blodige amfiteater via bl.a. stenbrudd og religiøst symbol til museum og turistmaskin. Anbefales!

Første møte med den nye utstillingen: Monumentet speiler betrakteren.

Jeg har vært ti dager på Det norske institutt i Roma for å undervise på det tverrfaglige bacheloremnet ANT2210 Den Augusteiske gullalder. Benyttet anledningen til å se den nye utstillingen i Colosseum, Colosseum: An icon. Jeg trosset tursitmaskineriet (trikset er å kjøpe billetter på Forum Romanum – de gjelder i to dager og gir adgang til Colosseum, Palatin og Forum Romanum) og ble ikke skuffet, selv om man jo gjerne sympatiserer med Stendhal som allerede i 1827 bemerket at hvis han hadde makt ville han ha vært en tyrann som kunne ha stengt Colosseum for alle andre mens han selv oppholdt seg i Roma (fra dagbøkene).

Colosseum ble bygget under de flaviske keiserne Vespasian og Titus og åpnet av Titus i 80 e.Kr. med et heidundrande spektakel (viktigste er dikteren Martial (ca. 30/41-102/4 e.Kr) og hans epigramsamling som går nettopp under navnet Liber spectaculorum) . Det flaviske amfiteateret ble bygget over deler av keiser Neros palass, i området der en kolossos statue av keiseren hadde stått. Med bl.a. penger fra erobringen av Jerusalem ønsket de å gi noe tilbake til Romas befolkning som kunne symbolisere en ny start. Ironisk da at monumentet etter hvert fikk navnet Colosseum nettopp fra kolossos-statuen til Nero, snarere enn det flaviske amfiteater.

Colosseum er definitivt det mest berømte monumentet fra antikkens Roma, men det er ikke noe uproblematisk eller enkelt monument å forstå og forholde seg til. For det første er bygget svært ødelagt av historien, både bruken av bygget som stenbrudd og diverse rekonstruksjoner gjør det vanskelig for arkeologene å fullt ut bli enige om ganske vesentlige sider ved bygget. For det andre er de antikke kildene om Colosseum og dets bruk mindre opplysende enn man kan tro når man leser moderne guidebøker. Ikke minst gjelder dette spørsmålet om de kristne martyrene. Det finnes faktisk ingen samtidig dokumentasjon for at dette faktisk foregikk i Colosseum. For det tredje, er det utfordrende å forholde seg til et så monument med så bokstavelig talt blodig innhold (Martials beskrivelser av åpningslekene i Liber Spectaculorum er ikke for de skjøre). Hva er det egentlig vi ser på? Opplever vi en slags skrekkblandet fryd? Er dette nært eller fremmed? Hvordan kan dette symbolisere Roma i antikken?

For tiden er den mest populære aktiviteten blant gateselgerne å lage hurtigmalerier av Colosseum ved hjelp av spraymaling og en sjablong. Også et utmerket symbol for resepsjonen av Colosseum.

Et besøk i Colosseum reiser raskt flere spørsmål enn man får svar på (bortsett fra når man har en skråsikker og overfladisk guide ved sin side). Men, som Mary Beard og Keith Hopkins påpeker i en tynn, men glitrende og perspektivrik bok om Colosseum i serien Wonders of the World, er det kanskje nettopp fordi monumentet reiser så mange spørsmål som også er relevante for vårt forhold til den romerske kulturen generelt at det er blitt slikt et mektig symbol med en så spennende og til dels bisarr resepsjonshistorie.

Det er denne resepsjonshistorien som er gjenstand for den nye utstillingen i Colosseums andreetasje. Den er lekkert satt opp, selv om noen kanskje kan synes det blir vel mye plakater og litt lite gjenstander. Den er pedagogisk delt inn i seksjoner. Katalogen er svært informativt og kommer med enda flere eksempler enn utstillingen kan vise frem (bl.a. Huang Young Pings Colosseum som står i Astrup Fearnley museet i Oslo og som er mitt vignettbilde til denne bloggen). I utstillingen er nok min favoritt modellen av arkitekten Carlo Fontanas forslag til barokk kirke midt i monumentet (1725).

Carlo Fontanas forslag til kirke inni Colosseum (1725)
Modell av Carlo Fontanas forslag til barokk kirke midt i monumentet (1725)

Filmcollagen er også vel verdt å stoppe opp og se på. Colosseum har en egen historie som filmstjerne. Filmcollagen gjengir både kjente og ukjente scener fra både spillefilm og dokumentar (type filmavis). Det er også en siste seksjon under tittelen «Myth of our time» der man viser frem moderne kunstneres bruk av Colosseum – bl.a. Colosseum laget av bildekk.

Opplevelsen av Colosseum har vært svært forskjellig opp gjennom historien – både mentalitetshistorisk og rent fysisk. Mens man på 17- og 1800-tallet helst skulle se Colosseum i måneskinn (udødeliggjort bl.a. Goethes italienske reise og Henry James’ novelle Daisy Miller) og botanikere studerte den egenartede floraen, var dette i middelalderen bebodd av røvere og baroner. På 1700-tallet ble monumentet også overtatt av kirken som hadde installert hele pasjonshistorien i ruinen. Det kristne «inventaret» ble sammen med alle plantene fjernet av arkeologene på 1870-tallet, skjønt Mussolini fikk gjeninnsatt et kors på den ene siden og på langfredag er det fortsatt en prosesjon og gudstjeneste i Colosseum.

Dette kan man virkelig skrive mye om og fordype seg i. Mulig det kommer noen enkeltdrypp utover semesteret også i denne bloggen. Det som er sikkert er at utstillingen er vel verdt å se og katalogen gir enda mer kjøtt på bena. Selve utstillingen står til januar 2018. Har man virkelig lyst til å fordype seg finnes det også muligheter innenfor rammen av UiO-emnet, Roma 2020: Roma  sted og symbol som bl.a. har boken av Hopkins og Beard på pensum. Her er påmeldingfristen i juni.

 

Post Scriptum

Katalogens bakside gjengir følgende sitat fra Mark Twain, The Innocents Abroad (1869)

Everybody knows the picture of the Coliseum; everybody recognises at once that «looped and windiwed» band-box with a side bitten out.

Selv om Colosseum i dag er verdens mest besøkte turistattraksjon må vi like vel erkjenne at ikke alle kjenner det. I drosjen på vei hjem fra Gardermoen spurte taxisjåføren hvor vi hadde vært. Da vi svarte Roma spurte ham om dette ikke lå i Italia. Joda, svarte vi. «Hva kan man se der?», spurte han. Min samboer startet å si noe om antikken. Da sjåføren spurte når og hva antikken var, viste min samboer til Colosseum. Det var fortsatt ganske blankt på sjåførsiden.

 

 

 

Emneord: Colosseum resepsjon
Publisert 24. mars 2017 12:29 - Sist endret 28. mars 2017 10:13
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere