Irakiske flyktninger i Syria og Jordan opprettholder sterke bånd til hjemlandet, og utgjør en lite omtalt maktfaktor i regionen.
Aktuelle forskningssaker fra 2011
Før var samer lasso og reinsdyr. Nå er de også punkere. Å vise frem mangfoldet er blitt viktig for de kulturhistoriske museene.
Forfedrenes muntlige fortellerkunst lever videre i Ghanas moderne teater. En tradisjonell rollefigur, edderkoppen, går igjen og brukes som metafor for å beskrive dagens ghanesiske samfunn.
- Religiøst mangfold i Europa er ikke noe nytt. Etter 22. juli er det viktig å minne om at vi har en 800 år lang suksesshistorie å vise til, sier Knut Aukrust og Dorte Skulstad. De har skrevet bok om al-Andalus.
- Hva er kulturhistorie? spurte Anne Eriksen i sin velkomsttale til om lag 170 deltakere på den internasjonale kulturhistoriekonferansen ”Historie – minne – myte” på IKOS.
I kjølvannet av de arabiske revolusjonene økes forskningsinnsatsen ved Det humanistiske fakultetet ved UiO.
Tirsdag 14. juni ble senteret offisielt åpnet av universitetets rektor, Ole Petter Ottersen.
Ikke-vold er sentralt i buddhismen. Samtidig støttet de fleste buddhistmunkene på Sri Lanka en militær løsning under borgerkrigen.
Moderne kommunikasjonsteknologi gjør at folk tar seg større språklige friheter. I Norge florerer dialektene i SMS-er og på nettet. I Senegal bytter nye generasjoner ut fransk til fordel for egne afrikanske språk på mobil og nett.
Hvor gjennomgripende er islamistenes forståelse av demokrati som styringsprinsipp, og hva er avgjørende i valget mellom voldelige og fredelige tiltak? Hvordan ser de på rollen til ikke-muslimer i en stat styrt av islamske prinsipper, og hvordan oppfatter de kvinnenes rolle?
Fatwaene løser ikke nødvendigvis dilemmaene som muslimske kvinner møter i Vest-Europa, men de spiller en viktig rolle. - Fatwaene har opp gjennom historien vært en nøkkel til endring av islamsk rettstenkning, sier Lena Larsen.