Disputas: Setsuyōshū i tidlig moderne Japan – et bokhistorisk perspektiv

Master Steffen Remvik ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk vil forsvare sin avhandling for gradenphilosophiae doctor (ph.d.): Setsuyóshü in Early Modern Japan: A Book-historical Approach

Steffen Remvik

Steffen Remvik

Mennesket har til forskjellige tider og på forskjellige steder gjort forsøk på å samle all verdens kunnskap på et sted. Et mangfold av forskjellige former for husholdningsleksikon har i lange tider okkupert mange hyllemetere i norske hjem og Wikipedia er i dag bare et tastetrykk unna. I tidlig moderne Japan (1600-1868) eksisterte det også en rekke forskjellige bøker som kan innlemmes i en kategori av bøker som omhandler dette og hint, deriblant en sjanger kalt setsuyōshū. De første bøkene i denne sjangeren var utelukkende ordbøker, men etter hvert begynte utgivere å legge til informasjon om alt mellom himmel og jord, alt fra verdenskart og dikt til magiske formularer og manualer for skikk og bruk. Disse altmuligbøkene var gjerne også rikt illustrert. Setsuyōshū var svært populære, og flere hundre forskjellige utgaver ble utgitt i sjangerens levealder.

Steffen Remviks avhandling tar for seg forskjellige aspekter ved denne populære sjangeren, som til nå har fått ufortjent lite oppmerksomhet. Remvik tar et oppgjør med en av de få som tidligere har skrevet om denne sjangeren, Yokoyama Toshio, som ser på setsuyōshū først og fremst som bøker som “siviliserte Japan”. Dette synet baserer seg på en enveiskjørt kommunikasjonsmodell hvor en avsender sitter med en agenda og et budskap som blir overlevert til en mottaker. Remvik argumenterer for i sin avhandling at dette skaper et for forenklet bilde av setsuyōshū og at vi må skape et mer konkret og helhetlig bilde av hvordan sjangeren utviklet seg over tid og hvilke aktører som var involvert i produksjon og resepsjon av disse bøkene før vi kan stille abstrakte spørsmål om hvilken betydning sjangeren hadde for samfunnet.

Gjennom et bokhistorisk perspektiv og et blikk på en rekke forskjellige tekstlige kilder avdekker Remvik et mer nyansert bilde av setsuyōshū, en sjanger med stor intern variasjon og stor variasjon av bruk og brukere, som usannsynliggjør Yokoyamas tolkning av sjangeren. Noen av kildene forteller oss også at utgiverne var langt mer opptatt av innovasjon, konkurranse og kommersiell gevinst enn de var av å “sivilisere” sine lesere.

Tid og sted for prøveforelesning

Mandag 19. juni kl 16:15 i Arne Næss’ auditorium, Georg Morgenstiernes hus, Blindern: "Setsuyôshû in the context of Edo period encyclopaedia"

Bedømmelseskomité

  • Professor Reiko Abe Auestad, Universitetet i Oslo (administrator)
  • Førsteamanuensis Matthias Hayek, Université Paris Diderot (andreopponent)
  • Professor Michael Kinski, Goethe Universität (førsteopponent)

Leder av disputas

Forskningsleder Arild Engelsen Ruud

Veileder

Publisert 22. mai 2017 09:48 - Sist endret 2. juni 2017 09:28