English version of this page

Folkloristiske fortellinger og antropologiske problemer

Hensikten med forskergruppen er å undersøke folkloristikken i bred kunnskaps- og vitenshistorisk sammenheng.

Om gruppen

Prosjektet analyserer epistemologier, vitenspraksiser og objektdannelse i sammenliknende kulturforskning i første halvdel av det tjuende århundre. De fleste fremstillinger av antropologiens, folkloristikkens og religionsvitenskapens historie tar utgangspunkt i samtidens faggrenser, og underspiller dermed at disse disipliner tidlig i det tjuende århundret opererte i det samme feltet. Prosjektet er derfor et nødvendig supplement til den rådende historiografien om fagdannelse, skrevet med utgangspunkt i samtidige kriterier, og – ikke minst – kulturforskningens fremstilling av «annerledeshet».  Folkloristikkens informant var ikke bare en kilde til alteritet, men også til identitet.   

Folkloristikk ble diskreditert i den andre halvdel av det tjuende århundret, og derfor ofte strøket ut av den sammenliknende kulturforskningens historie. Imidlertid har feltet spilt en betydelig rolle i humanioras og kulturfagenes moderne kunnskapshistorie. Begrep som «kultur», «kollektiv erindring», «informant», samt det Baumann og Briggs har kalt en «poetics of otherness» ble eksempelvis først operasjonalisert som objekter og analytiske verktøy til benyttelse i feltarbeid her. Videre glemmes det ofte at folkloristikken hadde antropologiske og komparative ambisjoner også når den – tilsynelatende – var opptatt av lokale detaljer og små, muntlige fortellinger.

I norsk sammenheng, for eksempel, understreket R. Christiansen, at lokale innsamlere som forsynte Norsk folkeminnesamling med nedskrevet muntlig materiale måtte huske at det de samlet hjemme “hadde paralleller hos naturfolkene”. Slik representerte de muntlige fortellingene regionale, nasjonale og antropologiske lokaliteter – på en og samme tid.

Videre spilte muntlige fortellinger, samlet både hjemme og ute, en betydelig rolle i det tjuende århundrets humanvitenskapelige forsøk på å definere den menneskelige kulturens natur.

På den ene siden var dette basert på en antagelse om at opprinnelig kultur og nasjonal identitet måtte søkes i muntlighet: på den andre siden hadde arbeidet med muntlig fortelling og tekst omfattende innflytelse på fortolkningsstrategier anvendt på skrift og litterær fortelling (formalisme, strukturalisme)

Mål

Prosjektets måsetting er

  • å gi en fyldig kunnskapshistorisk beskrivelse av folkloristikk som komparativ forskningsfelt, med særlig fokus på hvordan  folkloristikken skapte begrep om identitet og annerledeshet som har vært sentrale i diskurser om kulturarv og kulturpolitikk i nasjonale og globale kontekster, og gjennom dette
  • å kaste nytt lys på humanioras kunnskapshistorie

 

Publisert 8. feb. 2017 14:03 - Sist endret 8. feb. 2017 14:18