English version of this page

Religiøs autoritet i tibetansk-buddhistiske samfunn

Basert på en kombinasjon av tekststudier og etnografisk feltarbeid analyserer forskergruppen hvordan ulike former for religiøs autoritet manifesterer seg i samfunn i Tibet og Himalaya-regionen.

Foto: Astrid Hovden, 2010.

Om gruppen

Det tibetanske begrepet dbang blir ofte oversatt med ‘autoritet’ og ‘makt’, men termen har en rekke betydninger og inngår i ulike konstellasjoner og uttrykk som bare til en viss grad overlapper med de vestlige begrepene. Ved hjelp av et aktørorientert perspektiv vil vi studere hvordan religiøs autoritet etableres og forhandles, styrkes eller utfordres i ulike lokaliteter i Himalaya og tibetanske områder i Kina.

Selv om tibetansk-buddhistiske ledere og klostre har vært gjenstand for en rekke religionshistoriske studier, har ikke spørsmål knyttet til religiøs autoritet vært systematisk analysert og problematisert bortsett fra Martin Mills’ (2003) innovative forskning på religiøse ledere i Gelug-tradisjonen.

Tibetansk-buddhistiske klostre er hierarkiske institusjoner med den reinkarnerte lamaen (tib. sprul sku) tronende øverst, men det eksisterer en rekke former for religiøs autoritet utenfor institusjonene som ikke omfattes av Mills’ studie. Disse inkluderer asketer, gale yogier, orakler, sjamaner, helbredere og astrologer – alle med ulike kombinasjoner av karismatisk, tradisjonell, og lovbasert autoritet som definert i Max Webers (1958) klassiske studie. Videre vil lokale aktører, nye religiøse ledere, etniske og religiøse minoriteter og diasporabefolkninger, gjennom tilgang til finansiering og bruk av moderne media, påvirke autoritetsstrukturer i Tibet og Himalaya.

Gjennom komparative analyser av hvordan ulike former for religiøs autoritet konstrueres, vedlikeholdes eller endres, søker prosjektet å gi empiriske og teoretiske bidrag til forståelse av religiøs autoritet i religionshistorisk forskning. Inspirert av nyere teoretiske diskusjoner om autoritet, vil prosjektet analysere hvordan religiøs praksis, aktørnettverk samt personlige egenskaper som karisma fungerer i autoritetsproduksjon og hvordan nøkkelelementer som tekster og materiell kultur brukes i slike prosesser.

Den antropologiske diskusjonen om skala og sosial organisasjon (Eriksen 2013) som definerer skala langs to ulike dimensjoner: antallet individer forbundet av organisasjon og utvidelse i sosiale felt gjennom kommunikasjon (Grønhaug 1978), vil bli brukt som utgangspunkt for å utforske aspekter ved religiøs autoritet på lokalt, regionalt og globalt nivå.

Mål

  • Kartlegging av etablerte og fremvoksende former for religiøs autoritet i tibetanske samfunn.
  • Analyse av hvordan lokale aktører oppfatter og forholder seg til ulike kategorier religiøs autoritet.
  • Kritisk diskusjon om hvordan ‘religiøs autoritet’ knyttes til ‘makt’ og ‘lederskap’ i og utenfor tibetanske samfunn

Samarbeid

I tillegg til kjernegruppen, er forskere fra Tibet- og Himalayaregionen knyttet til forskergruppen. Institusjonelt samarbeid har blitt etablert med Tibet University og Royal University of Bhutan. Forskergruppen har også samarbeidspartnere ved Tribhuvan University, Nepal.

Publisert 6. apr. 2017 10:26 - Sist endret 27. okt. 2017 13:15