Ny førsteamanuensis: Einar Wigen er UiOs nye Tyrkia-ekspert

Tyrkia er en viktig spiller i verdenspolitikken, og Einar Wigen følger tyrkisk politikk tett. Han har doktorgrad i tyrkisk- og midtøstenstudier fra IKOS i 2014, og er nå tilknyttet TOPPFORSK-prosjektet LIFETIMES.

Førsteamanuensis Einar Wigen (foto Ellen Evju Jahr)

Hvem ligger «foran», og hvem «henger etter»?

– Vi er nå så vidt igang med LIFETIMES-prosjektet, forteller Wigen. Dette springer ut av det tidligere Synchronizing the World-prosjektet, hvor Wigen var postdoktor. Synchronizing the World tok for seg fremskrittsbegrepet som synkroniseringsverktøy mellom forskjellige språk og kulturer; hvordan fremskritt blir brukt til å forstå verden i form av samfunn og land som ligger «foran», mens andre «henger etter».

Én av konklusjonene var at dette på langt nær har blitt så dominerende som forskerne så for seg da de begynte, og LIFETIMES skal se på hvordan forskjellige temporaliteter (tidsskalaer),  ikke lar seg synkronisere: Hvordan temporaliteter er i utakt med hverandre, og i utakt med modernitetens forestilling om lineær, homogen tid. Wigen regner med å bruke størsteparten av sin forskningstid fremover i dette prosjektet.

Avgjørende å forstå politiske dynamikker i Tyrkia

– I tillegg til å jobbe med spørsmål om tid og temporalitet, jobber jeg med legitimitet i tyrkisk politikk. Jeg ser på hvordan forskjellige ledere over tid har legitimert sine handlinger og sitt styre av Det osmanske riket og Tyrkia, utdyper Wigen.

– Her anlegger jeg et til dels ganske langsiktig perspektiv, men trekker trådene frem til dagens situasjon. Dersom man ser på politisk legitimering over tid fremstår ikke dagens regjering i Tyrkia som unik som det både den og opposisjonen gjerne vil fremstille den som. Foruten det fascinerende ved landet i seg selv, mener jeg jo at Tyrkia er et relativt viktig land her i verden, og at det er avgjørende at man forstår grunnleggende politiske dynamikker der, understreker han.

På litt lenger sikt vil Wigen utvikle et prosjekt om sammenhengene mellom Det osmanske riket og «post-Ottoman space». Han mener at det mest sannsynlig finnes en viss kontinuitet i politiske praksiser og institusjoner, som er oversett fordi Kaukasus, Balkan, Tyrkia og Midtøsten i liten grad studeres sammen og i lys av arven fra Det osmanske riket.

To bøker kommer i september

Wigen har for tiden to bøker under utgivelse. Den første er kalt State of Translation, og er resultatet av hans doktorgradsavhandling. Her tar han for seg hvordan europeiske politiske begreper blir oversatt til osmansk og tyrkisk, og hvordan disse ble brukt i overgangen fra Det osmanske riket til Republikken Tyrkia. Utgangspunktet er at oversettelse er en veldig viktig, men oversett del av internasjonal politikk.

Muligheter for misforståelser

– Det jeg fant ut i løpet av arbeidet er at selv om tyrkisk har oversettelsesekvivalenter av de fleste engelske og franske politiske begreper, og ofte har dem som rene lånord, betyr disse begrepene noe litt annet på tyrkisk enn de gjør for eksempel på engelsk, forklarer Wigen. Dette gir en rekke muligheter for misforståelser, og kreativt spillerom i politikken. Et annet viktig argument her er at mye av det som i ettertid ser ut til å ha «pekt frem mot» republikken, og ofte har blitt tolket inn i den rammen av historikere og politikere, ble gjort i kontekster der de involverte neppe kunne formulert noe slikt mål.

Hva har steppenomadene betydd for dagens politiske landskap i Tyrkia og Russland?

Parallelt med doktorgraden skrev Wigen en bok om steppenomadene og deres påvirkning på statsdannelser i Eurasia sammen med Iver Neumann.

– Det har vært en utrolig lærerik prosess, hvor vi over syv år satte oss inn i og skrev om steppenomadenes historie, sier Wigen. Som kjent ble jo Det osmanske riket grunnlagt av tyrkiske nomader, og deres måter å organisere seg og legitimere politikk på, var sentrale i utformingen av Det osmanske riket.

Utfordringen har vært å vise hvordan dette repertoaret av praksiser og symbolikk holdes ved like også etter at forhenværende nomader ble bofaste som dynasti og elite i et stort imperium med hovedsete i Istanbul. Det andre hovedcaset i boken er Russland og dets forgjengere, forklarer Wigen.

Einar Wigen skal i første omgang ta fatt på tyrkisk-undervisningen, men kommer også til å undervise fag innen tyrkisk historie og samfunn.


Wigen opptrer regelmessig i norske medier når Tyrkia er i nyhetsbildet. Det er valg på president og ny nasjonalforsamling i Tyrkia 24. juni.

Av Ellen Evju Jahr
Publisert 6. juni 2018 13:50 - Sist endret 6. juni 2018 15:41