English version of this page

I 2016: Hvordan føles det å leve i den arabiske verden fem år etter den ‘Arabiske våren’

Mye har blitt skrevet om demokrati (eller mangel på det), politisk islam og vold i Midtøsten etter den ”Arabiske våren”. Men hvordan slår disse aspektene ut i den post-revolusjonære arabiske hverdagen? Og er gjennomsnittlige egyptere eller tunisiere ikke snarere opptatt av mye annet enn det som er de tre bestselgende slagordene i vestlig mediedekning av regionen?

Revolusjon og post-revolusjonært liv ► Sydamer ser på • Noahs Ark (en roman om utvandring) • Boligproblemer¹ • shabâb i gatene • ”Du kan ikke leket du”: Sosial rettferdighet (karikatur)² • hijâb mote • Side ved side: adab sâkhir (satire) og en oversettelse av Orwells 1984 • Trengsel i Kairos T-bane³ • En framføring av Hilâliyya — Bilde: Stephan Guth (umarkert, kollasj), 1affordablehousinginstitute.org, 2cairodar.com, 3dailynewsegypt.com (Moh. Omar)

Om prosjektet

In 2016 søker å skape en ”encyklopedi over 2016” som gjennom et snapshot-aktig portrett av ett år gjør det mulig for leseren å ”hoppe rett inni” året og (ved hjelp av kryssreferanser) bevege seg rundt i postrevolusjonære arabiske realiteter, et verktøy som får leserne til å oppleve ”hvordan det føles” å leve i den arabiske verden i en historisk overgangsperiode.

”Frihet”, ”brød” og ”verdighet” har vært de viktigste kravene under opprørene. Men under disse overskriftene gjemmer det seg utallige konkrete detaljproblemer og menneskelige erfaringer. Og det er mye mer som kjennetegner verdenen arabere lever i i dag: arbeidsledighet blant ungdom, boligmangel, utdanning man ikke har råd til; trafikkork, tettpakket offentlig transport, nesten uutholdelig luftforurensning, stadige strømbrudd; hvordan å forelske seg, bli gift, danne en familie; skal man forlate landet; trakassering av kvinner og voldtekt; men også estetisk kirurgi og de nyeste såpeoperaene på TV; filmfestivaler, poesi, konserter, framføringer av gamle ”folkelige” epos, fremveksten av tegneserier, og en boom av satire. Dessuten er det også en nesten utrolig kontinuitet i livet til dem som nok utgjør den tause majoriteten: som om revolusjonene bare hadde vært de gale påfunnene til noen bortskjemte aristokrater eller borgerlige ungdommer.

Metode og mål

Tilnærmingsmåten i prosjektet I 2016 er inspirert av H. U. Gumbrechts berømte studie In 1926: Living at the Edge of Time. Prosjektet fokuserer på to viktige områder av kulturell produksjon: litteratur og sosiale medier. Det er der aktuelle problemstillinger og ”meningen med livet” stadig blir diskutert, og det er der data om kroppslige erfaringer, emosjoner og affekter er tilgjengelige. Hovedmålet med prosjektet er å samle denne type data og å identifisere sentrale begreper og strukturer arabere bruker til å få orden på livet i deres post-revolusjonære verden. I form av en slags encyklopedi med kryssrefererende slagord sikter prosjektet på å tegne et variert bilde til hvordan egypterne og/eller tunisiere i målåret opplever og kategoriserer sine realiteter og hvilke valgmuligheter de ser foran seg i hverdagen. En nettbasert ”forskerdagbok” følger og supplerer forskergruppens analyser og tolkningsforslag.

Utbytte

  • ”2016-encyklopediet” (redigert av en postdoktor i litteratur / filmvitenskap),
  • en doktorgradsavhandling i arabiske sosiale medier,
  • flere artikler skrevet av hoveddeltakerne i prosjektet,
  • to workshops (2016, 2018) og en større konferanse (2017) som vil samle internasjonal ekspertise for å diskutere post-revolusjonære livsverdener, og
  • en online forsker-notisbok

vil bidra til å gi oss en dypere forståelse av hvordan den post-revolusjonære verdenen oppleves i arabiske land.

      Publikasjoner:

  • Living 2016 (proceedings of the small-scale workshop, May 2016), a dossier spécial within JAIS 16 (2016)

Finansiering

Prosjektet er finansiert av Norsk forskningsråd (NFR) og Institutt for kulturstudier og orientalske språk (IKOS).

Les hele prosjektbeskrivelsen (engelsk)

Publisert 2. feb. 2015 11:20 - Sist endret 31. jan. 2017 10:06