Eksemplets makt (avsluttet)

Prosjektet undersøker hvordan eksempler og forståelse av det eksemplariske har fungert epistemologisk, estetisk og politisk i et utvalg europeiske tradisjoner og sjangre i ulike historiske perioder.

 

Om prosjektet

Eksemplet har spilt en lite påaktet, men likevel vesentlig rolle i europeisk kunnskapsproduksjon siden antikken. Det representerer en logikk der noe konkret, avgrenset og spesifikt brukes til å støtte utsagn av mer generell karakter. Eksemplet binder sammen abstrakt og konkret, helhet og del, norm og praksis, fortid og nåtid.

Eksemplet har vært brukt i en rekke ulike kunnskapstradisjoner som retorikk, filosofi, jus, teologi, pedagogikk, litteratur og historie. Der har det også i større eller mindre grad blitt utviklet en tenkning omkring eksemplets logikk og virkning.

Eksempler kan forstås både som illustrasjon, argument, analyse, bevis og forbilde. Studiet av eksemplets historiske betydning krever følgelig både en tverrfaglig og kontekstuell tilnærming.

Bruk av eksempler har hatt ulik funksjon i ulike sosiale og kulturelle sammenhenger. På den ene side hører eksempelbruken til en lærd elitetradisjon, basert bl.a. på kjennskap til aktuelle forbilder og kompetanse til å tyde referanser og forstå intertekstualitet. I slik sammenheng har eksempelbruken tjent som middel til å skape og opprettholde sosiale og kulturelle ulikheter og skiller.

På den annen side har eksempler også vært flittig brukt i pedagogisk og religiøs sammenheng overfor barn og "allmue", og altså – stikk motsatt – vurdert som et verktøy for lettfattelig og effektiv formidling.Eksemplets betydning for nye kommunikative strategier ser vi også i utviklingen av tidsskriftlitteraturen, der eksempler fra dagligliv eller litteratur, i fortellings-, anekdote og reportasjeform, initierte aktiv deltagelse fra leserne.

Atter andre eksempler – helgenvita er blant dem – har fungert direkte på tvers av distinksjoner mellom grupper, og tjent som allmenne og samlende forbilder.Prosjektet ønsker å gå nærmere inn på utvekslingene mellom elite- og folkekultur, på utviklingen av nye kommunikasjonsmønstre og likeledes på det skiftende forholdet mellom tekst og kontekst.

Boken Eksemplets makt, redigert av Anne Eriksen, Ellen Krefting og Anne Birgitte Rønning kom i 2012

Når vi ser på tekster alene kan eksemplets logikk fortone seg relativt enhetlig over tid, men satt inn i historisk kontekst av sosiale strukturer, politiske prosjekter og kulturell praksis vil store variasjoner gjøre seg gjeldende.

Publisert 26. mars 2010 14:21 - Sist endret 28. okt. 2013 09:40