English version of this page

Hellig kulturarv: sakralisering, sekularisering og produksjon av verdensarv i dagens Japan

I de siste årene har mange religiøse steder i Japan fått status som kulturarv. Hvordan påvirker politikken mht kulturarv religionens plass i det offentlige rom?

Om prosjektet

Japan har en lang rekke verdensarvsteder på Unescos liste. De fleste er religiøse organisasjoner (templer og helligdommer), eller naturområder som er tett forbundet med pilegrimsruter eller annen religiøs praksis. Når religiøse steder blir omdefinert som kulturarv, medfører dette intense og detaljerte forhandlinger, ikke minst rundt religionens plass i det offentlige rom og grenseoppgangene mellom det religiøse og det sekulære. I Japan pågår disse prosessene i en tid med økende nasjonalisme og internasjonale spenninger, inngripende demografiske endringer, og en gradvis kollaps av de sosiale strukturene som tidligere har understøttet de religiøse institusjonene.

Mål

Prosjektet søker å besvare følgende spørsmål:

  • Hvordan blir templer, helligdommer, og andre religiøse steder påvirket når de får status som verdensarv?
  • Er det en sammenheng mellom den økende interessen for kulturarv og sekulariserings- og sakraliseringsprosesser i dagens Japan?
  • Er det en forbindelse mellom Japans søknader om opptak av verdensarvsteder på Unescos liste på den ene siden, og territorielle krav på den andre siden, spesielt når det gjelder utliggende øyer som Ryukyu, Ogasawara, eller Okinoshima? Hvilke demografiske, politiske og ideologiske aspekter spiller inn i kulturarvpolitikken?

 

 

Publisert 18. feb. 2016 12:44 - Sist endret 18. jan. 2017 09:11