English version of this page

Mønstre av kulturell verdsetting (avsluttet)

Prosjektet utforsket hvordan ulike etniske grupper og minoriteter har blitt fremstilt i kulturhistoriske museer i Norge i løpet av de siste 150 år.

Flere roll ups med fotografier av mennesker på. Foran en gammel dame med skaut. Foto.

Om prosjektet

Forskning om kulturhistoriske museer i Norge og deres representasjon av ulike etniske grupper og minoriteter åpner for et bredt spekter av perspektiver og spørsmål.

Norge har en lang flerkulturell historie, en urbefolkning, fem nasjonale minoriteter og en økende befolkning med innvandrerbakgrunn både fra vestlige og ikke-vestlige land. Prosjektet undersøkte prioritering og estetikk i utstillinger om identiteter i museer.

Situasjonen ved norske kulturhistoriske museer gjenspeiler forholdene i andre kulturhistoriske museer internasjonalt. Prosjektet tok dermed norske museer som case studies i en større internasjonal kontekst.

Vi var interessert i hvorvidt og hvordan urban kultur og elitekultur, arbeiderkultur, kystkultur, samisk kultur, nasjonale og de nye minoritetenes kulturer ble og blir innlemmet i en nasjonal fortelling som har fokusert mest på innlandets bondekultur.

I dagens flerkulturelle samfunn møter de fleste kulturhistoriske museer, også i Norge, mange utfordringer i å redefinere sine samfunnsoppgaver for å opprettholde det sosiale lim og utvikle nye perspektiver for sin samlingspolitikk og sine utstillinger. Vi beskjeftiget oss med dialektikken mellom fortellinger om historie, kultur, identitet og tilhørighet, og hvordan disse fortellingene fremstilles visuelt i museene.

Vi var opptatte av hvorvidt sentrale museumsrepresentasjoner bygger på og reproduserer eldre modeller og forestillinger om nasjonen og det norske, hvordan nye visjoner og paradigmer blir tatt inn, og hvilke visuelle og estetiske grep som er anvendt i museumsutstillinger. Videre studerte vi hvordan minoritetsgrupper fremstiller seg selv i sine egne museer, og undersøkte representasjoner av samfunnets mangfold i museer.

Mål

Prosjektets mål var å undersøke hvilke roller norske kulturhistoriske museer har spilt i å bygge opp forestillinger om nasjonen, det regionale og det lokale i en periode som spenner fra 1800-tallet til i dag.  

Delprosjekter

Saphinaz-Amal Naguib: Byens representasjoner

På hvilke måter har livet i byer og kulturelle forskjeller blitt representert i norske museer i løpet av de siste 30 årene?  

Prosjektet la spesiell vekt på å undersøke kulturell mangfold og hvordan kjønnsroller har blitt og er representert i bymuseer. Prosjektet hadde en komparativ tilnærming. Det studerer hvordan kvinners aktiviteter, arbeid og bidrag til det kulturelle og økonomiske livet i byene blir fremstilt. Prosjektet tar for seg hvordan endringer i byenes sosiale sammensetning er redegjort for og vist, og hvordan internasjonale trender og påvirkning gjenspeiles i utstillingene. Prosjektet tar utgangspunkt i innsamlingspolitikken og utstillinger i bymuseer både i Norge og et utvalg vesteuropeiske byer.

Line Esborg: Nasjonalhistoriens estetikk

Prosjektet analyserte norsk-nasjonal historieestetikk ved årtusenskiftet, med utgangspunkt i visualiseringer av nasjonale selvbilder i dagens kulturhistoriske museer.

Prosjektets empiriske utgangspunkt er to permanente utstillinger fra 1990-tallet. «Langsomt ble landet vårt eget» ble etablert på Maihaugen i forbindelse med OL på Lillehammer i 1994 og skulle vise Norges nasjonale historie fra steinalderen og fram til våre dager. Utstillingen «Opp av aske og ruiner» ved Gjenreisningsmuseet i Finnmark og Nord-Troms (1998) skulle derimot vektlegge regional identitet. Begge utstillingene kan imidlertid leses som samtidige vurderinger av nasjonalhistoriske billeddannelser.

Målet med delprosjektet var å belyse hvordan en slik kulturell verdsettingsprosess kommer til utrykk ved å identifisere hvilke narrative mønstre som her er i spill og relasjonen til slags estetisk praksis utstillingen forankres i.

Arne Bugge Amundsen: Å skrive det urbane inn i folkemuseet

Hvordan er fenomenene by og urbanitet, embetsstand og elitekultur, arbeidere og arbeiderkultur integrert og estetisert i norske museer? Tradisjonelt har man forstått de eldre norske museene som avgrenset nasjonale. En vanlig kritikk har i nyere tid vært at museene har vært ensidig fokusert på bygdene, bondekulturen og det førmoderne Norge. Dette prosjektet stilte spørsmål ved om dette er en for ensidig vurdering.

Prosjektet så nærmere på et av de virkelig sentrale norske museene med røtter tilbake til den nasjonale identitetsdannelsen, nemlig Norsk Folkemuseum. Fra starten i 1894 var dette museet preget av sin grunnlegger, Hans Aall. Hva tenkte han om forholdet mellom klassene, og mellom by og land, i den nasjonen han ville portrettere og iscenesette gjennom sitt museum? Hva slags museumspraksis representerte Norsk Folkemuseum i forhold til disse spørsmålene?

Olav Christensen: Mellom selvbilder og fremmedbilder: "Norskhet" som etnografisk utstillingsobjekt og etnisk selvrepresentasjon

Finansiering

Prosjektet ble finansiert 2008-2011 av Norges forskningsråd gjennom KULVER-programmet.

Publisert 8. apr. 2021 13:03 - Sist endret 28. mai 2021 13:56

Kontakt

Prosjektleder:
Saphinaz-Amal Naguib

+47-22854933 
s.a.naguib@ikos.uio.no 
 

Deltakere

Detaljert oversikt over deltakere