English version of this page

Museum: En kopikultur

Prosjektet studerer digitaliseringsprosjekter i museer gjennom case studier.

"Musei Wormiani Historia," tittelbilde fra Museum Wormianum som viser Wormius' kuriositetskabinett. (Illustrasjon: Wikipedia)

 

Om prosjektet

Museumsansatte og foreninger har entusiastisk omfavnet de nye 3D-printerne. Når de nå har blitt tilgjengelige for et allmennmarked stiller produsentene opp der museumsfolk møtes, på internasjonale museumsforeningers hjemmesider kan man finne artikler om og anvisninger for bruk av 3D-printing og det utvikles pedagogiske tilbud ved hjelp av dem. Dette er bare en fortsettelsen av en lang digital historie i museer.

Det kan framstå som et paradoks: Museer beskrives som oppbevarings- og visningssteder for virkelige, autentiske, materielle gjenstander, men omfavner nye kopieringsteknologier. Paradokset er bare tilsynelatende, hevder vi i dette prosjektet. For hva om kopiering er en grunnforutsetning for det museer gjør? Hva om nye koperingsteknologier og -praksiser har vært en drivkraft for endring og utvikling av museer fra deres tidlige historie?

Mål

Med dette perspektivet vil vi studere digitaliseringsprosjekter i museer, og en lang rekke andre praksiser fra 1700-tallet opp til i dag. I form av case-studier vil vi studere fenomener som fiskemodeller og utstoppete fugler, gipsavstøpninger og deres digitale kopier, antropometriske modeller og samlinger av versjoner av folkemusikk. Ambisjonen er å bruke en lang rekke av historiske case studier til å forstå dagens digitaliseringspraksiser bedre, og slik tilby en ny inngang til debatter om museer, digitalisering og autensitet.

Prosjektet arrangerer løpende leseseminarer og workshops. Høsten 2016 var prosjektet ansvarlig for konferansen Mangfoldige museumspraksiser: Museet som overflødighetshorn på Norsk teknisk museum, der nærmere 40 innledere og 130 deltakere diskuterte museale kopieringspraksiser i fortid og samtid.

Prosjektets to PhDer Janne Werner Olsrud og Joanna Iranowska arbeider med doktorgrader om henholdsvis et historisk perspektiv på katalogiseringspraksiser i kulturhistoriske museer og nye digitale praksiser på Munchmuseet.

Finansiering

Prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd.

Varighet

Prosjektet varer fra 2015 til og med 2018.

Samarbeid

En internasjonal referansegruppe bistår i arbeidet: Sam Alberti, National Museums of Scotland, Anke te Heesen, Humboldt universitet, Henry McGhie, Manchester Museum, Signe Mellemgaard, Københavns universitet, Chris Whitehead, Newcastle University og Universitetet i Oslo.

 

 

 

 

 

Publisert 6. des. 2016 09:09 - Sist endret 6. des. 2016 09:23

Kontakt

Prosjektleder:

Brita Brenna

b.s.brenna@ikos.uio.no
228 56932

Deltakere

Detaljert oversikt over deltakere