Om prosjektet
Framskrittet er en av den vestlige og i noen grad den globale verdens mest seiglivede myter. Det er vanlig å tenke seg at denne tidsforståelsen er et produkt av 1700-tallet.
I universalhistorien og encyklopedisjangeren finnes det imidlertid en hel rekke forskjellige tider, som utfolder seg både i forskjellige kulturer og i forskjellige deler av samme kultur. Men de samme verkene prøver samtidig å få alle historiene til å gå i takt med hverandre, å synkronisere dem.
På 1800- og 1900-tallet blir denne vestlige, synkroniserte fremskrittstanken eksportert til kolonier og kontaktsoner, hvor Vesten møter andre kulturer, med andre iboende tider. I bengalsk, ottomansk og arabisk kultur finnes tidserfaringer og -forståelser som ikke stemmer overens med de vestlige.
Hva skjer når de samme sjangrene blir tatt i bruk, oftest av lokale eliter, for å bringe bengalsk, ottomansk og arabisk kunnskaps- og begrepstradisjon i takt med den vestlige – når fremskrittet skal bli globalt, ikke bare på papiret, men i praksis?