Voksende interesse for Midtøstens oldtid

Stikk i strid med visse prognoser for HFs småfag og emner uten direkte "matnytte" opplever vi på religionshistorie en markant økning av bachelorstudenter innen fag knyttet til Midtøstens oldtidshistorie dette semesteret. Hele 84 studenter meldte seg opp til emnet REL 2270 - Midtøstens religioner i gammel tid. Til sammenligning meldte 93 studenter seg opp til REL 3050 – Islam i Europa, som er et av de største emnene på religionshistorie hvis man ser bort fra innføringskursene. At disse to emnene er omtrent like populære er oppsiktsvekkende.

Religion i Mesopotamia og Egypt

Gjennom REL 2270 introduseres studentene for religion i de store kongedømmene i Midtøsten i tiden fram mot vår tidsregning, med hovedvekt på stormaktene i Mesopotamia og Egypt, og med et sideblikk også på ugarittisk, hettittisk og israelitisk religion. Pensumet består av en fin blanding andrehåndslitteratur og originaltekster i oversettelse.  Vi vet fra tidligere år at kurset er populært, og antallet studenter har steget jevnt og trutt de siste årene. Professor Jens Braarvig har vært emneansvarlig for dette kurset i en årrekke. Undertegnede holder forelesningene om egyptisk religion dette semesteret, i tillegg til seminargruppene. Per i dag tilbys kurset bare annethvert vårsemester, og veksler med REL 2260 - antikken og senantikkens religioner.

Gammelegyptiske hieroglyfer

Hele 20 studenter stilte også opp til nybegynnerkurs i gammelegyptiske hieroglyfer (REL 4181) nå i vinter, til tross for at dette kurset går på kveldstid og per dags dato ikke engang er poenggivende. Det har vært holdt introduksjonskurs og lesegrupper i gammelegyptisk ved HF med jevne mellomrom tidligere, men sjelden med mer enn 4-5 studenter. Kursopplegget er laget av Henrik Torkveen som kom tilbake fra Liverpool i fjor med en rykende fersk mastergrad i Egyptologi i lomma. Henrik og undertegnede underviser i fellesskap, og kan derpå bruk av tegnene ved å skrive norsk med hieroglyfer, men etter hvert som ordforrådet og grammatikken begynner å komme på plass beveger vi oss over på enkle tekster fra gammelegyptiske monumenter, som kongenavn, offerlister og enkle religiøse formularer.

I motsetning til hva folk flest tror, representerer hieroglyfene et fullt grammatikalsk språk, med verbklasser og bøyningsformer og alt det andre vi husker fra skolegrammatikken. Både i språk- og religionskurset forsøker vi å bruke eksempler fra universitetets egen samling av gammelegyptiske antikviteter. Deler av samlingen er utstilt ved Historisk museum, og vi arrangerer en ekskursjon ned dit i løpet av semesteret slik at studentene får muligheten til å diskutere aktuelle gjenstander innenfor kursets kontekst.

Den arabiske våren

Den plutselige interessen rundt oldtidens språk og religioner er gledelig og overaskende. Hvorfor dette skjer akkurat nå, er vanskelig å si. Dyktige og engasjerte lærere fra tidligere års kurs er kanskje noe av årsaken. Kanskje har også den arabiske våren hatt betydning, og minnet oss om at arkeologi og oldtidshistorie faktisk spiller en viktig rolle i et moderne samfunn. Bildene fra Tahrir-plassen, hvor demonstrantene slo ring om Det egyptiske museet og brukte sine egne kropper til å beskytte det mot vandalisme, rørte en hel verden. Norske medier har også fokusert på maktkampen innad i det egyptiske antikvitetsrådet i kjølevannet av revolusjonen. Dragkampen om politisk kontroll i Egypt er også en kamp om kontroll over arkeologien og nasjonalhistorien, og de ulike fraksjonene har svært forskjellige oppfatninger om hvordan kulturarven bør brukes for å bygge det nye Egypt.

Vi er nå i gang med evaluering og gleder oss til å høre hva studentene selv sier om hvorfor de har valgt som de har gjort. Vi forsøker å imøtegå etterspørselen ved å planlegge et 20 studiepoengs kurs i gammelegyptisk på bachalornivå til høsten (REL 3181), og håper å kunne finne de nødvendige ressursene for å få til dette.

 

 

 

Av Anders Bettum, gjennomføringsstipendiat ved IKOS