Vi forsker på: Folkeminne og folklore

Folkeminne og folklore er betegnelser på kulturelle tradisjoner som er overlevert i muntlig form og ble på 1800-tallet betegnet som del av ”folkets åndskultur".  Begrepet må forstås ut fra et syn på folkekulturens annerledeshet og nasjonsbyggingsprosessene i Europa. Tradisjonsmateriale ble betraktet i et utviklingsperspektiv og studiet av folkeminne og folklore dreide seg om kulturens og sivilisasjonens vekst. Den immaterielle kulturen i form av folkediktning, folkemusikk, folketro og folkelige ritualer var viktige kildematerialer i en slik sammenheng.

Studiet av folklore og folkeminne ved UiO ble knyttet tett opp mot det innsamlede norske materialet fra 1800-tallet. Det førte til at faget fikk for snevre perspektiver på sitt eget emneområde. På 1970- og 1980-tallet hadde det evolusjonistiske synet på folkekultur for lengst utspilt sin rolle, og faget endret fokus. Det ble slått fast at det også kunne handle om emner fra nyere tid og fra samtiden - materiale innsamlet fra nye kilder ved aktivt feltarbeid.

I dagens forskning forsøkes det å ta vare på og videreføre vår kunnskap om hverdagskultur og menneskers livsverden, samtidig som man finner fram til nye temaer og problemstillinger som det er interessant å analysere og diskutere ut fra kulturhistoriske innfallsvinkler.

Se også

Norsk Folkeminnesamling
 

Publisert 21. okt. 2010 09:50 - Sist endret 14. juni 2017 11:26