Vi forsker på: Heksetro og trolldom

I Vestens kulturhistorie har det å bekjempe det onde vært et viktig element. Hva som ble identifisert som ondt, har derimot variert. Fra 1500-tallet av ble det over hele Europa viktig for myndighetene å bekjempe trolldom med rettslige midler.

For å forklare rettsprosessene mot ”trollfolk” i perioden 1450–1750 kreves innsikt i tidlig moderne statsdannelser og forholdet mellom kirkelig og statelig jurisdiksjon. Samtidig kreves også en forstående tilnærming for å fortolke trosinnholdet i anklagene. Forståelsen må omfatte både den lærde kulturens og allmuens forestillinger om trolldom.

Rettsforhandlingene om trolldom kan ofte sies å utgjøre et asymmetrisk ”kulturmøte” mellom ”høye” og ”lave” former for lærdom og kultur. Videre er demonologien også en kilde til europeiske forestillinger om ”andre” mer generelt. Eksempelvis er motiver knyttet til forestillingen om heksesabbaten allerede å finne i romerske kilder som beskriver de første kristne, mens det kristne Europa senere knytter de samme motivene til jøder, spedalske og muslimer.

Nyere forskning på heksetro har fokusert mer på meningsaspekter ved fenomenet enn på årsaksforklaringer. Narrativ teori blir benyttet for å analysere hekseprosessenes rettssaker som forhandlinger om den sosiale virkeligheten.

Se også

Norske trolldomsprosesser (Norsk Folkeminnesamling)


Publisert 21. okt. 2010 09:52 - Sist endret 14. juni 2017 11:27