Vi forsker på: Kinesisk

Kinesisk er verdens største språk, med over en milliard morsmålstalere. De fleste bor i Kina, men store kinesisk-talende grupper finnes også i Sørøst-Asia og resten av verden. Kinesisk deles gjerne i syv store dialektgrupper, hvorav mandarin er størst (836 mill.) og er standardspråk i Kina, Taiwan og Singapore. Kantonesisk (73 mill.) har også en sterk posisjon og er standardspråk i Hongkong og Macao. Selv innen hver dialektgruppe er gjensidig forståelse ofte problematisk, og mange lingvister mener det dreier seg om ulike språk.

De fleste er enige om at kinesisk tilhører den sinotibetanske språkfamilie og går tilbake på samme urspråk som tibetansk og burmesisk. Mer kontroversiell er tilknytningen til thai-språk og austronesiske språk som malay og hawaiisk. Japansk, koreansk og vietnamesisk har lånt mange ord og former fra kinesisk, men tilhører ikke samme språkfamilie.

Kinesisk skrift gjengir ord og morfemer snarere enn lyder. Folk som ikke forstår hverandres tale, kan likevel benytte samme skrifttegn. De tidligste kinesiske tegn vi kjenner, finnes i spådomsinnskrifter fra 1500 f. Kr. Standardskriften har vært lite endret i de siste nærmere 2000 år. Fra 1950-tallet har tegnene vært noe forenklet i Kina og Singapore, men ikke i Hongkong, Macao og Taiwan. 

 

Publisert 12. nov. 2010 12:52 - Sist endret 22. nov. 2017 12:38