Vi forsker på: Kulturlandskap

Ordet kulturlandskap har vært brukt av geografer siden tidlig på 1900-tallet. Fra 1970-åra er det blitt en del av dagligtalen, og vanlig i både natur- og kulturfag. Tidligere ble det trukket et skille mellom hva som var natur og hva som var kultur. Nå understrekes det at alle landskap på en eller annen måte er påvirket av menneskene. Kulturhistorikere snakker derfor i dag heller om ”menneskenes omgivelser” eller bare om ”landskap”. Det er likevel aktuelt å bruke uttrykket ”kulturlandskap”, og da gjerne i betydning av landskaper som rent fysisk er påvirket av menneskelig virksomhet. Begrepet brukes ofte normativt, men i dagens fagmiljøer helst deskriptivt.

Både kulturlandskap og landskap uttrykker noe helhetlig. En måte å bruke disse begrepene på i kulturfagene i dag er å tematisere dem. Vi kan for eksempel snakke om bylandskapet, fiskerbondens landskap, kraftutbyggingens landskap, motorveiens landskap, nasjonalromantikernes landskap, turistlandskapet og så videre. I løpet av de siste tjue årene er ”landskapssyn” blitt et viktig forskningsfelt. Det innebærer kunnskaper og oppfatninger om våre fysiske omgivelser, eller altså ”landskapet i våre hoder”. Det legges da vekt på at synet på landskapet er tids- og kulturavhengig.
 

Publisert 12. nov. 2010 09:58 - Sist endret 22. nov. 2017 12:51