Vi forsker på: Teaterhistorie

Utgangspunktet for den europeiske eller vestlige teaterhistorien er de greske teaterfestivalene i Athen på 400-tallet f.Kr., der tragedier, komedier og satyrspill ble oppført for et stort publikum. Denne tradisjonen ble videreført i den romerske kulturen. I middelalderen oppsto en annen form for teater knyttet til kirken og kristendommen, men det fantes også verdslige komedier og gjøgleropptreden. Renessansens og barokkens teater var inspirert av antikkens dramatikk, mens man i romantikken hentet temaer fra middelalderens historie og myter. Med realismen på slutten av 1800-tallet ble samtidens problemer tatt opp til debatt, men allerede fra begynnelsen av 1900-tallet kom det reaksjoner på realismen med retninger som symbolismen, ekspresjonismen og absurdismen.

Dagens teater er preget av et stort mangfold, der eldre og nyere former eksisterer side om side, ofte i utradisjonelle tolkninger og uttrykk. Den teaterhistoriske forskningen omfatter flere teaterformer og forholder seg til et bredt teaterbegrep uten skarpe grenser mot andre kulturelle hendelser som inneholder elementer av opptreden og iscenesettelse.

Fortidens teaterforestillinger og teatrale hendelser utforskes både med fokus på estetiske virkemidler og kunstnerisk uttrykk, og i relasjon til sosiale, kulturelle, økonomiske og politiske forhold i den historiske samtiden. Teaterhistorisk forskning kan også omfatte studier av aktører og profesjoner innenfor teatret, som skuespillere og skuespillerkunst, regissører og regikunst, scenografer og scenografi.

Publisert 17. nov. 2010 15:14 - Sist endret 14. juni 2017 14:02