Livs- og årshøytider

Uansett hvilket land og hvilken kultur man retter sitt blikk mot, er noe av det som kjennetegner menneskenes levesett fester og ritualer.

Norsk Folkeminnesamling har et stort antall tradisjonsoppskrifter av høytidsskikker som for eksempel feiring av sankthans, jul og påske, konfirmasjon og bryllup.

I likhet med andre land har Norge en nedarvet og innholdsrik festkultur med skikker og tradisjoner knyttet til de viktigste begivenheter i familie- og samfunnsliv.

Ved fester og ritualer trer man på et vis ut av hverdagen eller gir hverdagen en ny kontekst.

Festen som institusjon er ikke bare en hyggelig avveksling fra hverdagslivet, men også en markering av de normer og verdier folk flest setter mest pris på og ønsker at individ og samfunn skal ivareta og bygge videre på.

Bryllup i Aust-Agder, 1908. (Foto: Norsk Folkeminnesamling)

Livshøytider

Livshøytider viser til de begivenheter som markerer overganger i menneskers liv som fører til at man trer inn i nye sosiale roller.

Som livshøytider regner vi feiringen av milepælene i menneskelivet:

Årshøytider

Årshøytidene markerte overganger og endringer klimatisk og i folks arbeidsrutiner. Ulike typer arbeid skulle gjerne være ferdig før de forskjellige høytidene satt inn, mens man etter høytiden begynte på nye og andre arbeidsoppgaver. Dermed virket årshøytidenes syklus strukturerende for årets arbeidssyklus og tidsoppfatning.

Noen av de sentrale årshøytidene er:

Tidligere var enda flere kirkelige festdager å regne blant dem, for eksempel fastelavn, syftesok (2.7), Mikkelsmesse (29.9) og Allehelgensdag (1.11). Mikkelsmess er blant dem som er på vei tilbake, se Ørnulf Hodnes  Mikkelsmess feirer englene.

I dagens flerkulturelle samfunn utvides listen over festdager. Kommersielle interesser er også i spill når enkelte nye tradisjoner bygges, som tilfellet St.Valentins-dag og Halloween.

Selv om de alle fleste høytidene våre opprettholdes av en tradisjonsdominant som har vært stabil i århundrer, er de ikke upåvirket av samfunnsendringer og lokale forhold. Noen innslag har blitt borte, andre har blitt omtolket og endret betydning og nye har kommet til eller blitt revitalisert.

Det beste eksempelet er julefeiringen som i dag er rikere på symboler og festelementer enn noensinne, selv om flere av de eldre skikker har forsvunnet i årenens løp, slik som skikken med "å skyte inn jula", Staffansrittet andre juledag, kjærlighetsvarsler, magiske verneritualer og feiringen av den store barnedagen (28.12).

Historisk sett inneholder derfor våre livs- og årshøytider et broket mangfold av skikker og tradisjoner fra ulike tidsperioder og tallrike varianter.

Overgangsriter

Livshøytider viser til de begivenheter som markerer overganger i menneskers liv som fører til at man trer inn i nye sosiale roller. Slik sett kan livshøytidene sees som overgangsriter.  Årshøytider peker også på endring, at man forlater "noe gammelt" og trer inn i "noe nytt". I det førindustrielle bondesamfunnet ble slike overgangsperioder gjerne oppfattet som sterkt magisk ladete perioder der man var spesielt sårbar overfor ulike former for fare.

Til disse høytidene kan man i folketradisjonen finne et mangfoldig og rikt materiale som forteller om menneskers trosforestillinger og fortellertradisjoner, og om ulike rituelle handlinger som ble utført på bakgrunn av forestillingene.

Det folkloristiske kildematerialet, som hovedsakelig stammer fra tiden etter 1600, gir blant annet innblikk i forestillinger om overnaturlige vesener, varseltaking og andre rituelle handlinger som mennesker utførte for å beskytte seg eller markere noen eller noe.

Norsk Folkeminnesamling har et stort antall tradisjonsoppskrifter av disse høytidsskikkene fra hele landet, samlet inn like fram til våre dager.

Litteratur om ritualer

For litteratur om de enkelte høytidsritualer - se under hvert oppslag over

  • Gennep, Arnold van 1999 (1981): Rites de Passage. Overgangsriter. Pax. Oslo.
  • Klein, Barbro 1995 (red.): Gatan är vår! Ritualer på offentlige platser. Carlssons. Stockholm.
  • Moore, Sally Falk og Myerhoff, Barbara G. 1977 (red.): Secular Ritual. Van Gorcum. Assen.
  • Muir, Edward 1997: Ritual in Early Moderen Europe. Cambridge University Press. Cambridge
  • Turner, Victor 1995 (1969): The Ritual Process. Structure and Anti-Structure. Aldine de Gruyter. New York.
Publisert 17. juli 2013 14:51 - Sist endret 29. sep. 2014 15:03