print logo
 
 
Nr. 95 - 19. oktober 2009
 
Error: Resource '/iln/for-ansatte/aktuelt/arkiv/ILNytt/utg95-09/meny.html' not found

Internt

På denne siden:

  • Terje Spurkland er steinlykkelig
  • Omlegging av e-postlister. Ansatte trenger ikke gjøre noen ting
  • Personal: nyansatte og gjesteforskere

...og flere saker nedenfor!

Datoer å merke seg:

29. oktober Faglig gryte. Pauserommet kl. 1215.
Lars Vikør er kokk, info om menyen kommer senere.

5. - 6. november

Instituttstyreseminar og styremøte

13. november

Feiring av ansattes publikasjoner.
Alle er velkomne til pauserommet kl. 1415

4. desember Feiring av ansattes publikasjoner.
Alle er velkomne til pauserommet kl. 1415
8. januar 2010 Instituttets julebord for alle ansatte. Oslo Militære Samfund.
Mer informasjon kommer.

 


Som å finne et Ibsenskuespill

- Som å oppdage et nytt skuespill av Ibsen! Runolog Terje Spurkland er storfornøyd med det sensasjonelle runesteinfunnet i en hage i Mandal.

Sang om en stein

Sørlandstrubadur Asbjørn Arntsen komponerte en sang til ære for steinen og salige NaudagastiR.
Hør sangen om NaudagastiR (wav - virker i Explorer i hvertfall)

Stein på nett

Hogganviksteinen fikk kjapt sin plass i Wikipedia!
Les om Hogganviksteinen i Wikepedia

Mat for media

Steinfunnet fikk mye medieomtale landet rundt.
Se omtalene vi har samlet av Terje og steinen!

Runologer Terje Spurkland, Jonas Nordby (tidl. stipendiat ved ILN) og James Knirk (professor ved kulturhistorisk musuem) inspiserer Hogganviksteinen.

Steinen, kalt Hogganviksteinen etter boligfeltet i Mandal hvor den ble funnet, så dagens lys 28. september. Bare et par dager etter funnet dro Terje sporenstreks til funnstedet for å inspisere og om mulig tyde innskriften, som ut fra språkformen kan tidsfestes til tidlig i folkevandringstiden, 300-400 e.kr. Dette er den nest lengste innskriften hvor den eldre futharken er brukt. Forrige sammenlignbare funn ble gjort i Norge i 1947.

- Vi klarer å lese tegnene, men innholdet er vanskelig å tyde. Så langt vi kan tyde innskriften, leser vi at det står ”Ek (jeg)”, pluss et navn, ”naudagastiR”. Fra flere innskrifter vet vi at navn som slutter på –gastir er vanlige i denne perioden. Men hvem denne karen er, det vet vi ikke. Det kan være navnet på den døde som steinen er til minne om, det kan være han som risset runene, eller noe annet, sier Terje. Og presiserer at den ukjentes navn skal skrives med stor R.

- Her er det mye som runologer kommer til å fundere på i lang, lang tid fremover. Det er sikkert!

- Hva følte da du så steinen?

- Nå var det ikke jeg som oppdaget steinen, da. Men om du bare en gang i livet er med på noe slikt, da er du veldig heldig. Jeg tror ikke jeg kommer til oppleve noe slikt en gang til. Det er som å oppdage et nytt skuespill av Ibsen.


 

Nye programmer og studieretninger på ILN – arbeidet videre

ILNs nye programmer på bachelornivå skal i begynnelsen av januar 2010 være klare for UiO sine nettsider. Fagmiljøene og studieadministrasjonen har viktige oppgaver å gjøre de nærmeste ukene.

Mer på den faste siden for undervisning og studier

 

E-postlistene skal legges om i oktober

I løpet av oktober innfører USIT et nytt system for e-postlister. I den forbindelse har alle som er registrert som listeadministratorer mottatt automatiske informasjonsmeldinger fra USIT hvor det blant annet trues med at listen blir slettet. Disse meldingene kan du ta helt med ro. Ingenting blir slettet, og du skal ikke foreta deg noen ting. Administrasjonen er på saken!

Det populære "Mailman"-systemet erstattes med et system som heter "Sympa". Det er usikkert nøyaktig når omleggingen skjer - men i følge USIT skal det skje i oktober. Selv om omleggingen medfører enkelte endringer i hvordan hvordan lister administreres, trenger ikke ansatte å foreta seg noe som helst i forbindelse med omleggingen.

Spørsmål og svar til glede for nye og gamle listeadministratorer:

Hva skjer med de gamle adressene?
- Ingen av de gamle adressene blir endret, og alle mottakere blir overført fra de gamle listene til de nye. Vi har gitt USIT beskjed om at ingen ILN-lister skal slettes. Alle listeadresser vil fungere på samme måte som før.

Hvordan opprettes nye lister?
- Nye lister skal opprettes via informasjonskonsulenten, som før.

Hvem administrerer de nye listene?
- Alle listene skal fortsatt administreres av de samme personene. Her blir det ingen endringer.

Hvordan finner jeg listene mine?
- Alle de nye listene vil bli lenket opp fra ILNs sider for ansatte, på den samme ILN-siden som nå. Listene får en ny form på URLen.
Eksempel: den gamle Mailmanlisten http://iln-lists.uio.no/mailman/admin/LISTENS-NAVN vil få adressen https://sympa.uio.no/iln.uio.no/LISTENS-NAVN (merk at det er en sikker server).

Hvordan logger jeg inn på listene?
- Alle gamle passord til Mailman opphører. Når du logger inn på en Sympa-liste, skal du oppgi din e-postadresse og ditt UIO-passord.

Hvilke innstillinger får de nye listene?
- Vi har bedt USIT om å videreføre nøyaktig de samme innstillingene som finnes på Mailmanlistene våre i dag.

Hvor får jeg hjelp?
- Kontakt informasjonskonsulent Ram Gupta eller konsulter den meget informative informasjonssiden fra USIT

 

Hjelp til å scanne

IT-tjenesten i andre etasje PAM har utstyr for å scanne dokumenter, bilder og annet. Med den automatiske scanneren kan du scanne enkeltsider eller større dokumentbunker i en fei. Maskinen fremstiller en PDF av de scannede dokumentene dine, som du får sendt direkte til innboksen på PCen din. Utstyret er selvbetjent, men du får hjelp om du trenger det.

Skanning av bilder, dokumenter og lysbilder

 

Varslingstelefonen åpnet i september

Universitetet i Oslo har opprettet en midlertidig forsterkning av de generelle varslingsrutinene, spesielt i forhold til uønsket seksuell atferd.
Les mer i HF-aktuelt (23.september)

 

Personal

 

For the hell of it

Lærte seg norsk for the hell of it!

Trish Bronte fra Oregon er fersk stipendiat på prosjektet ”Kosmopolitisme, postnasjonalisme og det kulturelle selv i nyere nordisk litteratur og kultur”, som startet opp i 2008. Med Elisabeth Oxfeldt som veileder skal Trish sammenligne hvordan den østerrikske forfatteren Elfride Jelinek og den norske forfatteren Cecilie Løveid rekonstruerer nasjonal identitet.

- Begge disse forfatterne bruker et lappeteppe av forskjellige typer tekster som skaper en utrolig kul intertekstualitet, sier stipendiaten.

Det var mens hun tok sin mastergrad ved University of Oregon at Trish valgte å følge et kurs i norsk, helt uten å ha noen dypereliggende grunner til å gjøre akkurat det. – Jeg lærte meg norsk just for the hell of it! som hun sier. – Jeg elsket det. Men det er slitsomt å snakke norsk i lengden, språket ligger så langt fremme i munnen. Jeg er jo ikke vant til det.

Det var veilederen hennes som gjorde Trish oppmerksom på stipendutlysningen ved ILN. Og tilfeldigvis het veilederen Ellen Rees, som nå er postdoktorstipendiat hos oss.

– Dette er drømmejobben. Det er utrolig spennende å være i Oslo, synes Trish.

Svinger seg i valensen

 - Jeg er interessert i valens, sier Tor Arne Haugen. Vi hilser ham velkommen!

- Det meste av forskningen på valens er gjort på verbvalens. Nå vil jeg se på adjektivvalens, det er ikke gjort så mye på det, forteller stipendiat Tor Arne Haugen fra Øystre Slidre i Valdres.

Innenfor rammen av prosjektet ”Nordisk diakroni og grammatisk teori” og under veiledning av Hans-Olav Enger skal Tor Arne arbeide med adjektivvalens i et diakront perspektiv. Det bli en undersøkelse av hva som skjedde rundt transitive adjektiv da kasus forsvant under utviklingen fra norrønt til moderne norsk.

Prosjektet er en videreføring av masteravhandlingen fra 2006 (Universitetet i Agder), som omhandlet preposisjonsobjekt i et diakront perspektiv. Svein Lie var for øvrig biveilederen hans.

Islandsk professor gjester norrønmiljøet

- Norsk studenter ligner meget på islandske studenter. De snakker ikke mye, men til gjengjeld lytter de godt!

Det mener islandske Ásdís Egilsdóttir, som denne måneden gjester norrønmiljøet. Hun er professor i islandsk middelalderlitteratur ved Islands universitet i Reykjavik.

Professor Ásdís har undervisning i et introduksjonskurs om den gamle islandske litteraturen og et kurs om hagiografiske tekster på islandsk. Dette er ikke første gang hun gjester nordiskmiljøet. To ganger tidligere har hun vært gjestelærer ved gamle INL og dessuten vært opponent ved to disputaser.

Emily fra England

Det energiske norrønmiljøet er denne uken vertskap også for engelske Emily Lethbridge, som er postdok.-stipendiat ved Cambridge.

Emily er invitert til å samarbeide med TTT-prosjektet med sin forskning på det islandske 1400-talls manuskriptet Eggertsbók.

Prosjektet handler om manuskriptets historie og overleveringshistorien til de syv sagafortellingene som er gjengitt i manuskriptet, fra et tekstkritisk og et litteraturvitenskapelig perspektiv.

Snart kommer bolken

Snart får de bolken sin, de ferske tre redaksjonsassistentene ved Ordboka.

Toril Opsahl (til venstre), med sin fartstid som stipendiat, er allerede er godt kjent i ILN-miljøet. Hun har vært knyttet til UPUS-prosjektet, og før sommeren leverte hun sin avhandling om morfologiske og syntaktiske trekk ved norsk i multietniske ungdomsmiljø i Oslo. Ved Ordboka arbeider hun i 80 % stilling. I de tiloversblevne 20 prosentene arbeider hun som gjennomføringsstipendiat.

Solveig Wikstrøm (midten av bildet) fullførte i år sin master nordisk språkvitenskap med en oppgave om namnegransking. Kvalifikasjonene hennes for ordboksarbeid burde være utmerkede, med sin fortid som hovedredaktør for bok- og nettutgaven av CAPLEX. Solveig har tidligere vært ansatt ved DOKPRO.

Den eksotiske blomsten i trekløveret er Kristine Eide, romanskfilolog og tidligere timelærer i portugisisk. Hun fullførte sin PhD-grad ved ILOS i 2006, med en avhandling om portugisisk språkhistorie.

Etter bare en uke i jobben er de så vidt kommet i gang med opplæringen, og fortsatt venter de på hvilken bolk i Ordboka de blir tildelt. – Den kommer nok snart! sier Toril. Fullbefarne redaktører blir de først etter et år som redaksjonsassistenter.

- Det er veldig godt å være ny her. Ordboka har tilrettelagt et veldig profft mottaksopplegg for nye ansatte, blant annet med en bra opplæringspakke, forteller Kristine.

 

Jagten på de forsvundne undsetkapitlerne

Irene Burdese fra Torino undersøker hvor de ble av, de ti kapitlene i den italienske 1942-oversettelsen av Kristin Lavransdatter.

- På italiensk har vi to oversettelser av Sigrid Undset. Kransen, den første oversettelsen fra 1931, mangler to kapitler. Trilogien Kristin Lavransdatter ble oversatt i 1942, og her mangler det ti kapitler! Kanskje forklaringen er sensur, eller noe annet. Jeg vet ikke, sier hun.

Gjestestudenten forklarer på aldeles glimrende norsk om masterprosjektet sitt. Med god hjelp fra biveileder Liv Bliksrud (bildet til venstre) skal hun blant annet lete etter forklaringen på undsetkapitlenes forsvinningsnummer og oversette de manglende kapitlene til italiensk.

I januar skal masterstudiet munne ut i en avhandling, med den foreløpige tittelen ”Italian Translations of Sigrid Undset’s Kristin Lavransdatter. A Comparative Analysis and a New Proposal”.

Irene begynte å lære seg norsk allerede da hun gikk på videregående skole i Torino, tilfeldigvis med nåværende ILOS-stipendiat Giuliano d’Amico som lærer. Etter mange opphold i Norge som turist og utvekslingssstudent, snakker Irene svært så bra norsk, noe hun vil ha stor glede av i de to månedene hun skal være her.

 

Instituttstyret

Referat fra siste styremøte er lagt ut på nett.

Neste instituttstyremøte er berammet til 5. - 6.11 (styremøte og seminar). Sakslisten legges ut ca. en uke i forveien.

Saker som ønskes fremmet for styret skal normalt leveres til administrativ leder senest 14 dager i forveien.

Planer, sakspapirer og referater

 

Forsiden  |  Til toppen av siden