Oromo-språket brukes i Øst-afrikanske land som Etiopia, Kenya og Somalia. Språket gjennomgår store endringer, blant annet på grunn digitale kommunikasjonsmidler.
– Alt nytt kommer på en gang, sier stipendiat Debela Amante ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN).
Språket utvides
Oromo inneholder først og fremst ord for de grunnleggnede tingene. Nå blir språket dyttet inn i en ny verden og en ny rolle. Følgen er ikke først og fremst at det innføres mange nye låneord, som man kanskje skulle tro, men at betydningen av de originale ordene utvider seg, sier Amante.
– Som språkforsker er det interessant å se at nye begreper er derivater av gamle. Det samme ser man også på andre språk – også engelsk og norsk. Tenk bare på ordet “mus” som opprinnelig refererte til et dyr, men som er blitt med oss inn i dataalderen med en helt annen betydning.
Preposisjonene i oromo, som jeg forsker på, er blant ord som har fått mange flere betydninger enn tidligere. I avhandlingen utforsker jeg også meningene bak preposisjonene og hvor dypt de går. Ta for eksempel ordet “i”. Hva snakker vi om når vi sier “ i en beholder”, “i desember” eller “In love”, spør Amante.
Å forstå verden
– Å studere språk er i bunn og grunn forsøk på å forstå hvordan mennesker ser på verden, sier han.
Fredag 28. okober disputerte han over sin avhandling «Semantiske aspekter ved frontale adposisjoner i språket Oromo». Interessen for den sosiale og historiske sammenhengen språket befinner seg i er også grunnlaget for at Amante valgte å arbeide med nettopp kognitiv lingvistikk.
Debela Amante arbeider med utvikle skriftspråket oromo. (Foto: Annica Thomsson)
Selv er Debela Amante fra Etiopia og studerte språk ved Universitetet i Addis Abeba, da han fikk tilbud om å ta en ph.d. i sitt eget morsmål ved Universitetet i Oslo.
Offisielt språk
Avhandlingen er en del av et større program innenfor NUFU (The Norwegian Programme for Development, Research and Education), som også har fokus på flere andre afrikanske språk. Omlag en tredel av den etiopiske befolkningen snakker eller skriver oromo. Siden 1991 har oromo også vært landets offisielle undervisningsspråk. Fortsatt pågår arbeidet med å etablere en skriftlig standard som ligger så tett opp til det talte språket som mulig.
Amante forteller at Borgerkrigen I Etiopia (1974- 1991) er et godt eksempel på en situasjon som også fikk stor påvirkning på språket.
– Om noen i dag sier “jeg går på rommet mitt” heter det “jeg går til fortet mitt”. Om noen snakker om å “studerer et fag” sier de at de “kjemper et fag”. Før krigen var dette helt ukjente taleformer.
Superdialekt
Etter disputasen skal Amante tilbake til sin stilling ved Universitetet I Addis Abeba, hvor arbeidet med å utvikle oromo som skriftspråk fortsetter.
– Målet er å definere en en “superdialekt” basert på de mange variantene som eksisterer, forteller Debela Amante.