Norsk er en dialekt i Midtvesten

Amerikanorsk er mer robust enn antatt. I Midtvesten snakker etterkommere av norske immigranter i dag en særegen variant av østnorsk. Trass i de enorme avstandene, fins en felles dialekt.

I amerikanorsk er språkstrukturen fortsatt norsk. Foto: Janne Bondi Johannessen.

Amerikanorsk er riktignok et døende språk, men det lever fortsatt, konstaterer Janne Bondi Johannessen, professor i lingvistikk.

– Jeg trodde ikke det fantes lenger. Før vi gikk i gang med dette forskningsprosjektet, fikk vi høre at vi ikke ville finne noe annet enn enkeltord, som uff og lefse. Derfor har det vært ekstra moro å snakke med alle disse etterkommerne, som faktisk snakker norsk flytende, sier hun.

– Amerikanorsk i Midtvesten kan ses som én felles dialekt. Det viser våre funn. Og det er overraskende. Ikke bare fordi Midtvesten er et enormt stort område, og norskamerikanerne bor milevis unna hverandre. Men også fordi immigrantene i sin tid kom fra flere ulike steder i Norge.

Språkstrukturen er fortsatt norsk

Bondi Johannessen og hennes kollegaer tilknyttet språk- og dialektprosjektet i Amerika, NorAmDiaSyn, har siden 2010 intervjuet omkring 200 norskamerikanere i Midtvesten.

– Språkvarianten amerikanorsk i Midtvesten bør betraktes som én felles norsk dialekt, mener Janne Bondi Johannessen, professor i lingvistikk ved senteret MultiLing ved UiO.

– Det første man legger merke til, er det åpenbare: hvordan ordforrådet og lydsystemet har endret seg. Det er dette som skjer med språket i møte med engelsk. Men hva har ikke skjedd? Det er minst like interessant å finne svar på.

Og svaret er at språkstrukturen fortsatt er norsk, og ikke engelsk.

– Den norske ordstillingen, syntaksen, er beholdt. I tillegg har vi funnet et felles amerikanorsk ordforråd blant våre informanter. Det er viktige grunner til at vi mener deres språkvariant bør ses som én felles dialekt, sier professoren som leder UiOs nye senter for forskning i flerspråklighet, MultiLing.

Informantene forsto ikke oslodialekten

Høsten 2009 satte Janne Bondi Johannessen inn annonser i tre norsk-amerikanske tidsskrifter, der hun etterlyste norsktalende etterkommere av norske immigranter til Amerika før 1920. Hun fikk ca 40 svar. De fleste fra Midtvesten.

Første reise, i mars 2010, gikk gjennom Illinois, Wisconsin, Minnesota, Sør- og Nord-Dakota. 3862 kilometer ble tilbakelagt. 28 norsk-amerikanere ble intervjuet, filmet og gjort lydopptak av. Deretter fulgte flere nye reiser, siste til Canada i 2013.

På dette bildet intervjuer hun en av informantene i Midtvesten.

– Det var litt vanskelig i starten. Det viste seg at de ikke forsto vår oslodialekt. Spesielt spørreord, som når og hvordan. Selv sier de å tid og håssen. I tillegg hadde de dette felles amerikanorske ordforrådet.

Norsk-amerikanske dialektord som travle i betydningen å .  Og rådn i stedet for det norske ordet veien.

Språksystemet er dypt forankret i hjernen

Lånordene er selvfølgelig et påfallende trekk ved språket i det norske Amerika, påpeker Bondi Johannessen.

– Mange av disse ordene skulle vi møte om og om igjen. De viste seg å være godt etablert, også over tid, og brukt av våre informanter over et stort område. Engelske ord ble jo brukt der begrepene ikke var kjent fra norsk, men de erstattet faktisk også eksisterende norske ord. Dette pekte tidlig i retning av et fellesspråk, sier språkprofessoren, som siden har vært tilbake hvert år og gjort mer feltarbeid med kolleger og samarbeidspartnere.

Forskningsprosjektet har vokst seg stadig større, og i dag er også forskere fra andre land med og undersøker språk som svensk, dansk, islandsk, tysk og frisisk.

– Det fins mange likheter i hvordan et språk forandrer seg i møtet med et annet, som engelsk. Spesielt interessant er det å legge merke til hvor dypt forankret i hjernen selve språksystemet, grammatikken, viser seg å være.

En myte at språket er gammeldags

To av informantene i prosjektet er bare 50 år. De vokste begge opp hos besteforeldre. Ellers er alle eldre. Men betyr det at deres amerikanorske dialekt er gammeldags?

– Nei. Dette viser seg i stor grad å være en myte, sier Bondi Johannessen. Myten er tilbakevist ved hjelp av en sammenlikning. Data fra fire informanter i Midtvesten, med forfedre fra Gudbrandsdalen, er blitt sammenliknet med språket til fire moderne gausdøler.

– Ordforrådet kan sies å være noe arkaisk – med unntak av de engelske lånordene. Men dativen som fortsatt brukes i Gausdal, er blitt borte i Midtvesten. Når det gjelder grammatikken, så er norskamerikanernes språk ikke gammeldags.

Amerikanorsken har heller ikke nærmet seg en bokmålsstandard, påpeker Bondi Johannessen. Einar Haugen, kjent norskamerikansk språkforsker, hevdet i sin tid dette. Hans og andre språkforskeres gamle lydopptak, er nå tilgjengeliggjort i Tekstlaboratoriet, forteller professoren. Der ligger 34 av de nye lyd- og filmopptakene fra Midtvesten, transkribert både fonetisk og ortografisk. Etter hvert skal alle opptak legges inn og bli søkbare.

– Forskningen i amerikanorsk gir oss verdifull innsikt i hvordan språk endrer seg. Men språk handler jo også om kultur og identitet. Kunnskapen fra Midtvesten gir oss i tillegg et perspektiv på vårt eget forhold til språk, og på de utfordringene som innvandrere i Norge møter, påpeker språkprofessoren.

Av Mari Kildahl, frilansjournalist
Publisert 10. juli 2014 11:24 - Sist endret 24. okt. 2014 11:23