Norsk Ordbok samler språkarven

Ved utgangen av året vil 12-bindsverket som forteller historien om det norske ordforrådet være ferdig. Arbeidet med Norsk Ordbok har pågått i mer enn 80 år.

Slike sedler med informasjon om norske dialektord finnes det millioner av. Her en seddel fra Voss med ordet ”Løye”.

Hvor kommer ordene ”løye” eller ”myseprim” fra, hva betyr de og hvordan bøyes de? Dette og mye annet om norske dialektord kan du få svar på i Norsk Ordbok 2014.

Det dreier seg om ord fra det norske folkemålet – dialektord og nynorsk.

– Det er ikke snakk om en rettskrivningsordbok, men en vitenskapelig dokumentasjonsordbok som gjør greie for språket slik vi ser at det brukes i dag og har vært brukt tidligere, påpeker Åse Wetås prosjektdirektør for Norsk Ordbok 2014 ved UiO.

Startet i 1930

Arbeidet med å samle norske ord til ordboka startet i 1930, men først i 1966 ble det første bindet ferdig. Så fulgte bind to i 1978 og bind tre i 1994.

Den digitale revolusjonen har satt fart på det møysommelige arbeidet med å samle det norske språket mellom 12 stive permer. Det siste bindet blir ferdig i løpet av året.

Wetås forteller at man i prosjektet har kilder helt tilbake til 1600-tallet, men at hovedvekten ligger på de siste 150 årene. Hun henter fram en håndskrevet seddel om ordet ”løye” eller ”løgje” fra Voss. Millioner av slike sedler, samt flere tykke bøker med dialektord fra hele landet er analysert.

300 000 ord

Åse Wetås, prosjektdirektør, Norsk Ordbok 2014Ordbok-sjef Åse Wetås med bind 1-10 av Norsk Ordbok. Bind elleve er også ferdig, og før jul leveres det 12. og siste bindet av ordboka.

Det har vært et møysommelig arbeid å redigere, sammenstille og vurdere kildematerialet og forske fram de ferdige ordportrettene. Det har ikke blitt plass til alle ord, så hvert enkelt ord er nøye utplukket. Til slutt har man endt opp med rundt 300 000 ord, som utgjør et representativt utvalg av det norske folkemålet og det nynorske skriftspråket.

Forskerne bruker også mye tid på kollegalesing, på å dobbeltsjekke kilder, lese korrektur og så videre.

Prosjektet har et årlig budsjett på 20 millioner kroner og 27 forskere jobber med det på heltid.

Folkelig dugnad

Mye av dataene er samlet inn av språkforskere, og ikke minst brukes arbeidene etter Ivar Aasen. Wetås understreker at dette også har vært en stor folkelig dugnad.

– Det er mange lokale språkentusiaster rundt omkring i landet. De har samlet inn mye bakgrunnsmateriale om sin dialekt, og dette har pågått helt siden starten av arbeidet i 1930. Det har vært verdifullt for vårt arbeid, sier hun.

Hvert ord disponerer et begrenset antall linjer, for ikke å sprenge målene på de trykte ordboksbindene.

– Vi har enorme mengder informasjon. Det er en kunst å begrense seg.

Søkbart på nett fra bokstaven I

Da datarevolusjonen kom begynte man også å redigere ordene digitalt. Prosjektet hadde da kommet til bokstaven I.

UiO-forskerne jobber nå parallelt med papirversjonen og den digitale versjonen, som er tilgjengelig på nettstedet no2014.uio.no. Det er bygd opp en avansert fulldigital redigeringsplattform som leverer til både trykt utgave og til nettutgaven. Her kan man søke seg fram til ordets opprinnelse, hvordan det uttales ulike steder og så videre. Nylig er det også lagt ut kart der brukerne av nettordboka kan se hvor i landet en viss ordbetydning eller en konkret uttale av et ord er belagt.

På nettsidene finnes også en såkalt metaordbok, hvor digitalisert grunnlagsmateriale er lagret, og hvor hvem som helst kan ettergå forskernes arbeid med de enkelte ordene.

Når siste bind av ordboka er ferdig vil bokverket omfatte hele alfabetet, mens den digitale utgaven omfatter bokstavene I til Å.

– Fra et faglig perspektiv hadde det vært ønskelig å få sluttført den digitale ordboka, slik at det blir mulig å søke på ord mellom A og H også. Den fullstendige digitale versjonen av ordboka ville det også være mulig oppdatere og redigere tematisk, etter hvert som vi får inn nye data, sier Wetås.

Ordbok for folk flest

Med nettversjonen vil ordboka være gratis og lett tilgjengelig for folk flest.

– Mange vil nok ønske det som et alternativ eller tillegg til den trykte versjonen, sier Wetås, som ser for seg at nettordboka kan videreutvikles til flere nyttige e-produkter.

– Ikke minst kunne det være en god idé å utvikle apper for mobiltelefon og nettbrett.

Av Gunhild M. Haugnes, tekst og foto
Publisert 13. mars 2014 13:10 - Sist endret 1. juli 2016 13:27