Peer Gynt skaper norskhet

I sin nye bok viser Ellen Rees hvordan Peer Gynt i vår tid er blitt brukt av reiselivsnæringen, fjernsyn og av moderne forfattere.

Peer Gynt er blitt brukt på et utall måter det norske samfunnet.

Det er snart 150 år siden Henrik Ibsen ga ut sitt dramatiske dikt om Peer Gynt (1867), og fortellingen er stadig en del av det moderne norske samfunnet. Få tekster har blitt tatt i bruk så aktivt og på så mange måter i produksjon av identitet og mening som Henrik Ibsens Peer Gynt.

I sin bok «Ibsen's Peer Gynt And the Production of Meaning» har Ellen Rees undersøkt hvordan Peer Gynt brukes i våre dager.

– Hva handler boken om?

– Boka handler om hvordan Ibsens Peer Gynt blir brukt, adaptert, parodiert, remediert og tolket i Norge i dag. Grunntanken er at Ibsen selv tematiserte adaptasjon i teksten, og videre at han selv adapterte den for scenen i 1876, og at dette har viktige konsekvenser for tekstens videre liv i populærkulturen. Jeg mener at teksten er slående radikal i hvordan den konstruerer et subjekt og produserer mening.

Ellen Rees, førsteamanuensis ved Senter for Ibsen-studier ved UiO. (Foto: John Hughes)

– Hvorfor valgte du å skrive om dette?

– Jeg har alltid opplevd Peer Gynts status som “nasjonalepos” som paradoksal og hatt lyst til å fordype meg i hvordan en mer eller mindre anti-nasjonalistisk tekst kunne ha blitt aktivert som et utpreget nasjonalt symbol. Og så synes jeg Peer Gynt er bare helt vidunderlig som tekst.

– Hvilke lesere vil du nå?

– Alle som har en formening om hva Peer Gynt betyr. For meg som spesialist og “litteraturviter” er det utrolig spennende og givende å beskjeftige meg med noe som folk flest har et forhold til. Jeg hadde en gang en nabo som ikke brydde seg om Ibsens dramatiske dikt, men elsket Griegs musikk; denne boka er like mye for ham som for fagfellene mine.

Av Alf Øksdal
Publisert 17. juli 2014 16:16 - Sist endret 17. juli 2014 16:19