Språk utvikler seg uforutsigbart

Guro Nore Fløgstad har forsket på romanske språk og viser at visse typer språklig endring er langt mindre forutsigbare enn antatt.

I argentinsk og uruguayansk spansk bruker talerne verbkategoriene både om hverandre, og på helt nye måter, noe som er helt motsatt av hva som beskrives i litteraturen. (Illustrasjon: Colourbox)

I nær hundre år har forskere ment at noen verbformer er mer levedyktige enn andre. Denne relativt uskyldige språkhistoriske observasjonen har fått store konsekvenser for moderne lingvistisk teori. Avhandlingen til Guro Nore Fløgstad gir oss en ny forståelse av hva som skjer når språk endrer seg.

– Hva er ditt viktigste funn?

Guro Nore Fløgstad har forsket på spansk spontantale i Argentina og Uruguay, og har sammenlignet sine analyser med språkmateriale fra 50 språk. (Foto: Ram Gupta)

– Jeg har forsket på verbkategorier i romanske språk, med fokus på perfektum og preteritum i argentinsk og uruguayansk spansk spontantale. Mitt viktigste funn er utvilsomt at grammatiske kategorier utvikler seg på måter vi ikke var klar over, og at visse typer språkendring ikke er like forutsigbart som forskere har likt å tro.

– Hvorfor ville du forske på dette?

– Jeg var skeptisk til et postulat innenfor det rammeverket jeg jobbet, såkalt kognitiv teori, om at språkbruk førte til at de samme endringene skjedde, gang på gang.

– Da jeg begynte å forske på dette trodde jeg at argentinsk spansk var unntaket fra regelen om forutsigbar historisk utvikling. Det viste seg etterhvert å ikke stemme, tvert imot viste det seg at flertallet av de 50 språkene jeg brukte som sammenligningsgrunnlag utviklet seg stikk i strid med hva som kunne forventes.

– Hva håper du at forskningsresultatene dine skal bidra til?

– Jeg viser til uomtvistelige data som tilsier en stor variasjon i hvordan verbtider utvikler seg. Jeg mener at dette vil gi en økt forståelse av hva som skjer når språk endrer seg, for det er ikke slik at språkbruk fører til én type endringer. Samtidig illustrerer resultatene hvor viktig det er å se utover de velbrukte, europeiske eksemplene når vi som lingvister finner evidens for teoriene våre.

Av Alf Øksdal
Publisert 2. mars 2015 10:04 - Sist endret 7. mars 2016 14:22