NOA-konferansen 2018: Livslang utdanning og læring

Den åttende nasjonale forskningskonferansen om norsk som andrespråk arrangeres av Universitetet i Oslo 11. og 12. oktober. 

Illustrasjonsbilde: pixabay.com (CC0 Creative Commons)

Vi ønsker med overskriften «Livslang utdanning og læring» å gi rom for både forskere i det teoretiske feltet og de som jobber anvendt innenfor for eksempel undervisning og bruk av andrespråksteori.

NORAN-skolen arrangeres lørdag 13. oktober på campus Blindern.

Plenarforedragsholdere for årets konferanse er Lasse Morten Johannesen (ILN, UiO), Ragnhild Hellesø (HELSAM, UiO), Else Ryen (NAFO, OsloMet og MultiLing, UiO), Marit Lunde (NAFO) og Aneta Pavlenko (MultiLing, UiO). Sammendrag og informasjon om foredragsholderne kan leses nedenfor.

Innhold og språkbruk i journalnotater forfattet av sykepleiere med norsk som andrespråk og norsk som førstespråk

Lasse Morten Johannesen (UiO)

Ragnhild Hellesø (HELSAM, UiO)

Else Ryen (NAFO, OsloMet-Storbyuniversitet og UiO)

Helsepersonell er pålagt å nedtegne opplysninger om pasienters planlagte og gjennomførte helsehjelp i pasientjournaler. Opplysningene skal også gjenspeile pasientens preferanser.  Pasientjournalen er et helt sentralt arbeidsverktøy for å sikre kvalitet og kontinuitet i helsehjelpen. Derfor må innholdet være relevant, presist og forståelig uttrykt.

Det finnes flere studier av yrkesrelatert språk blant andrespråksbrukere, men det har ikke tidligere vært gjennomført undersøkelser av andrespråklige sykepleieres skriftlige språk i en arbeidskontekst.

Vårt foredrag bygger på resultater fra et prosjekt som ble gjennomført ved et større sykehus på Østlandet i 2015-2016. Hovedmål for prosjektet var å vurdere ulike aspekter ved språklig og sykepleiefaglig kvalitet i sykepleieres pasientjournaler.

Materialet omfatter 113 vaktrapporter forfattet av 17 sykepleiere med norsk som sitt førstespråk og 17 med norsk som andrespråk. Rapportene er hentet fra et felles elektronisk journalsystem ved fire ulike sykehusavdelinger. Tilnærmingen til rapportene er kvantitativ-kvalitativ. Smerte er et eget punkt i rapportmalen som vi har hentet data til vår analyse fra.

I presentasjonen vil vi fokusere på hvordan sykepleierne dokumenterer forhold relatert til smerte. Sentralt i denne sammenhengen er både hvordan pasientens smerter beskrives og rapportering av samhandling med pasienten og av samarbeid med annet helsepersonell.

Analysene viser til dels store forskjeller mellom de to sykepleiergruppene, men også en viss spredning blant andrespråksbrukerne. Botid ser ikke ut til å være en relevant variabel hos de andrespråklige, men utdanningssted virker å være utslagsgivende.

Materialet viser at selv blant sykepleiere med lang yrkespraksis i Norge, kan det være utfordrende å uttrykke seg faglig adekvat.  Dette gir grunnlag for noen avsluttende refleksjoner om læring av norsk gjennom å delta i arbeidslivet.

Fleksibel opplæring

Marit Lunde (NAFO)

Fleksibel opplæring er et nasjonalt utviklingsprosjekt initiert av Kunnskapsdepartementet. Prosjektet styres av Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) i tett samarbeid med Utdanningsdirektoratet. Målet med prosjektet er å prøve ut om og hvordan man kan tilby tospråklig fagopplæring via nettbaserte løsninger. Den tospråklige opplæringen gis i matematikk og naturfag på 8. og 9. trinn på språkene arabisk, somali og tigrinja. Elevene deltar i undervisning med en tospråklig nettlærer, og det er utviklet en læringsplattform som inneholder tospråklige læringsressurser (filmer, tekster, termlister, oppgaver). NAFO har samarbeidet med Naturfagssenteret og Matematikksenteret om utvikling av innhold på plattformen.

Bakgrunnen for prosjektet er Opplæringslovens paragraf 2-8 og 3-12 som gir minoritetsspråklige elever som ikke har tilstrekkelig ferdigheter i norsk, rett til tospråklig fagopplæring. Det varierer i hvilken grad skoleeier klarer å tilby tospråklig fagopplæring til alle elever som har rett på det (Rambøll, 2016), og derfor har det vært ønske om å prøve ut en nettbasert løsning.

Utprøvingen av prosjektet startet opp 9. januar med rundt 65 elever fordelt på 11 skoler. I skoleåret 2017/2018 har det vært med ca. 120 elever i utprøvingen. I løpet av utprøvingen er målgruppa utvidet til å gjelde både elever fra grunnskole, voksenopplæring og kombinasjonsklasser. De som er direkte involvert i prosjektet er fire nettlærere og elever og lærere på 20 virksomheter som inkluderer både innføringstilbud på ungdomstrinnet, ordinære klasser på ungdomstrinnet, innføringsklasser på videregående (kombinasjonsklasser) og grunnskoler for voksne. Utprøvingsfasen har vært vellykket, og Kunnskapsdepartementet har besluttet at prosjektet skal gå over i en toårig pilotfase. I neste skoleår skal ca. 200 elever delta i piloteringen, og i året 2019/20 vil ca. 300 elever delta.I presentasjonen vil prosjektet legges fram med vekt på erfaringer, muligheter og utfordringer.

Teaching the language of rights: How and why

Aneta Pavlenko (UiO)

Article 14 of the International Covenant on Civil and Political Rights (ICCPR), signed by 168 states, declares that every suspect has the right to be presumed innocent, to be informed about the charges in “a language which [the suspect] understands” and “not to be compelled to testify against himself or to confess guilt.” “Since these rights would be of little value if individuals are unaware of their existence, there is a corollary right to be expressly informed of these rights,” states the Handbook for police officers and other law enforcement officials by the European Convention on Human Rights and Policing (Murdoch & Roche, 2013, p. 83). In many jurisdictions, police inform the suspects of the right to silence and the right against self-incrimination at the outset of their custody to ensure they know their fundamental rights.

In many English-speaking countries the rights are scripted yet research conducted in Australia, UK and the USA shows that even in native speakers comprehension is affected by the wording of the rights, by the level of education and cognitive abilities, and by situational factors, including stress and trivialization strategies used by the police (Rock, 2007; Rogers et al., 2010, 2011; Scherr & Madon, 2013). The problems are even greater among vulnerable populations, including juveniles, people with mental disorders, and second language (L2) speakers of English (Bowen, 2017; Eades, 2010; Pavlenko, 2008; Pavlenko et al., 2016). In Norway, the difficulty is compounded by the fact that police do not follow a predetermined script but explain the rights to suspects in their own words.

Until recently, encounters with law enforcement did not attract much attention among second language teachers. Instead, language classes for immigrant students focus on grammar and vocabulary useful in academic studies and everyday life. Yet it is precisely in unusual high stakes situations, such as police interrogations, that non-native speakers find themselves particularly vulnerable (Eades & Pavlenko, 2016; Pavlenko, 2008). The purpose of this talk is to show how teachers can empower their students and help them become more conscious citizens by integrating basic legal concepts, terms and structures in second language classrooms.

Om foredragsholderne

Lasse Morten Johannesen (førstelektor ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier, UiO) har flere publikasjoner knyttet til området norsk som andrespråk. De siste årene har hovedfokus vært på språklig og sykepleiefaglig kvalitet i pasientjournaler. Det er basert i prosjektet KVAPP (Kvalitet i sykepleierappporter) som han etablerte i samarbeid med Ragnhild Hellesø. Materialet kommer fra fire ulike avdelinger ved et større norsk sykehus og er skrevet av sykepleiere med norsk som førstespråk og av sykepleiere uten skandinavisk førstespråk. På andrespråksområdet har han dessuten arbeidet med litteraturdidaktikk og litteraturformidling. Bakgrunn i litterær analyse er også en tilgang i analysen av tekstene i pasientjournalene. Sammen med Else Ryen har han skrevet lærebøker i norsk for utenlandsk medisinsk personell og deltatt i EU-prosjektene MedVoice og TellRight. Gjennom prosjektene ble det utviklet nettbaserte kurs for helsepersonell. I tillegg har de utviklet ulike større kurs for helsepersonell fra EØS-land, henholdsvis: leger, tannleger og sykepleiere. 

 

Ragnhild Hellesø (professor ved Institutt for helse og samfunn, UiO og professor II ved NTNU-Gjøvik) har hatt ulike ledende posisjoner i helsetjenesten og har arbeidet i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke. Hellesø sin forskning adresserer samhandling mellom og innen helsetjenestenivåer. Hun er spesielt opptatt av hvordan informasjons- og kommunikasjonsteknologi understøtter samhandlingen generelt og informasjonsutvekslingen i helsetjenesten spesielt. I dette arbeidet har hun vært opptatt av språkets betydning for å fremme nøyaktig og relevant informasjon mellom helsearbeidere når pasienter trenger helsehjelp på flere nivåer i helsetjenesten.  Hennes brede erfaring og forskningsinteresse har bidratt til dyptgående innsikt i og oversikt over de utfordringer både pasienter og helsepersonell står overfor i en stadig mer fragmentert og spesialisert helsetjenesten. Hun har ledet flere NFR-prosjekter og leder for tiden et prosjekt som undersøker prioriteringsutfordringer i kommunehelsetjenesten. Hennes forskning har fått både nasjonal og internasjonal anerkjennelse. Hun mottok SINTEFs pris for fremragende forskning i 2015. I tillegg er hun opptatt av fremtidens utdanning slik at sykepleiere er rustet til å møte fremtidens utfordringer. For tiden er hun programleder for to masterprogrammer; master i sykepleievitenskap og master i avansert geriatrisk sykepleie.

 

Else Ryen (førsteamanuensis ved NAFO, OsloMet-Storbyuniversitet og førsteamanuensis emerita ved MultiLing, UiO) har en rekke publikasjoner om norsk som andrespråk og flerkulturell opplæring. Et sentralt tema er grammatikk med fokus på norsk språk i kontrastivt perspektiv. Andre publikasjoner er basert på forskning knyttet til undervisning og læring i en flerkulturell kontekst, blant annet prosjektet Teaching and learning in multicultural contexts: a comparative analysis of language teaching and learning in a Norwegian and Dutch primary school classroom, med Astri Heen Wold, Lutine de Wal Pastoor og Else Ryen som norske deltakere. Sammen med Kirsten Palm har hun skrevet flere artikler med utgangspunkt i forskningsprosjektet Kartleggingsverktøy i grunnleggende norsk for språklige minoriteter. Tilpasning og bruk i grunnskolen. Et tredje område hun har arbeidet med er medisinsk fagspråk, og sammen med Lasse Morten Johannesen har hun skrevet lærebøker i norsk for utenlandsk medisinsk personell og utviklet kurs for leger, sykepleiere og tannleger fra EØS-land. De har også deltatt i EU-prosjektene MedVoice og TellRight. Gjennom prosjektene ble det  utviklet nettbaserte kurs for helsepersonell. 

 

Marit Lunde (seniorrådgiver ved Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO), en del av OsloMet-Storbyuniversitet) har de siste årene jobbet med flerspråklige nettressurser og er prosjektleder for nettstedet Skolekassa og prosjektet Fleksibel opplæring. Fleksibel opplæring går ut på å prøve ut hvordan man kan tilby nettbasert tospråklig fagopplæring til elever som ikke har tilgang til tospråklige lærere. Marit har sammen med Sigrun Aamodt vært redaktør for boken «Inkluderende og flerspråklig opplæring». Hun har jobbet ti år som lærer i Osloskolen, og interessen for hvordan gi en best mulig opplæring for minoritetsspråklige elever som trenger det, ble vekket da.

 

Aneta Pavlenko (MultiLing, UiO) is Research Professor at the Center for Multilingualism in Society across the Lifespan at the University of Oslo and she has been with MultiLing from the start as Member of the Scientific Advisory Board. She received her PhD in General Linguistics at Cornell University in 1997. Between 1998 and 2016, she was a Professor of Applied Linguistics at Temple University, Philadelphia. Her research focuses on the relationship between bilingualism, cognition, and emotions. She has also done work in forensic linguistics, sociolinguistics, and language policy. In forensic linguistics, her work specifically focuses on communicative problems faced by refugees and immigrants in legal contexts, from police precincts to courts and prisons. She has testified in court as an expert in forensic linguistics and has co-authored the Guidelines for communicating rights to non-native speakers of English. In her spare time, she co-writes the blog Life as a Bilingual for Psychology Today (with François Grosjean). She has lectured widely in North America, Europe and Asia and has authored more than a hundred articles and ten books, the most recent of which is The bilingual mind and what it tells us about language and thought (Cambridge University Press, 2014).

 

Publisert 14. feb. 2018 18:40 - Sist endret 13. juni 2018 11:21