|
19. september: Forskningsmiljøet norsk sakprosa har fått ny blogg!
Noe vi har arbeidet med i lengre tid er å få opp en blogg som skal erstatte denne siden som nyhetskanal til sakprosamiljøet. Nå er bloggen endelig oppe, og du kan besøke den på www.sakprosabloggen.no
Bloggens formelle status er ennå ikke helt avklart, men Johan L. Tønnesson er de facto ansvarlig redaktør. I løpet av kort tid vil vi avklare de formelle sidene, men vi ville gjerne at dere allerede nå skulle ha tilgang til bloggen. I bloggen kan du enkelt søke, lese og kommentere sakene som legges ut, og du vil finne hele nyhetsarkivet fra denne nettsiden der.
Siden som er på nå vil ikke bli oppdatert lenger, og innholdet vil på sikt bli endret. Legg derfor www.sakprosabloggen.no til i dine favoritter!
-Johan L. Tønnesson
3. september: Forskerseminar med gjesteforeleser Carolyn R. Miller i morgen.
For den som har litt tid før arrangementet på Litteraturhuset er det nok en mulighet til å få med seg en gjesteforelesning med Carolyn R. Miller i morgen 4. september. Miller er professor i retorikk og teknisk kommunikasjon ved North Carolina State University, og tittelen på morgendagens forelesning er "Research on Writing: Audience, Persuasion, Argument". Forelesningen foregår: 09.15 - 12.00 i Auditorium 2, Georg Sverdrups hus
Se siden til UiOs skrivekurs for mer informasjon, eller last ned invitasjonen som pdf.
1. september: Sakprosa til folket?
Georg Arnestad, FOU-leder ved Høgskulen i Sogn og Fjordane, evaluerer evalueringen av innkjøpsordningen for sakprosa, og gir den strykkarakter i Bergens Tidende. Han kaller dessuten NFF, UiO og de norske forlagene for “den norske sakprosaens jerntriangel” som tilsynelatende har “etablert ein felles front: Den statlege støtta til norsk sakprosa må mangedoblast.”
Les Arnestads innlegg.
Hva er sakprosa
Arne Melberg anmelder Johan L. Tønnessons Hva er sakprosa, og setter den inn i en begrepshistorisk sammenheng. Han stiller spørsmål knyttet til sakprosabegrepets betydning, historie og relevans i dag.
Les anmeldelsen i Svenska Dagbladet.
25. august: Humanioras kraft – seminar i Litteraturhuset i Oslo
Torsdag 4. september kl 13.00–16.00 inviterer Universitetsforlaget til seminar i Litteraturhuset i Oslo, Nedjma. Anledningen er utgivelsen av boka Tekst og historie. Å lese tekster historisk,av Kristin Asdal, Kjell Lars Berge, Karen Gammelgaard, Trygve Riiser Gundersen, Helge Jordheim, Tore Rem og Johan L. Tønnesson.
Fra invitasjonen:
“Vi hører stadig at humaniora er i krise: på defensiven i konkurranse med andre mer nytteorienterte vitenskaper, marginalisert i offentligheten, perifer i forhold til samfunnets egentlige interesser. Boka Tekst og historie tar et annet utgangspunkt:
«Humanioras erkjennelser utgjør en vesentlig samfunnsmessig ressurs: Ikke bare som middel til individuell dannelse eller innsikt, men som viktig redskap for å håndtere kulturell kompleksitet og konflikt, forskjell og forandring, ulikhet og utveksling.»”
Les hele invitasjonen her og meld deg på innen 1. september!
21. august: Gjesteforelesning og seminar.
Forskernettverket Litteratur og diskurs inviterer til gjesteforelesning og seminar med Ruth Amossy (Tel Aviv University). Tittel på foredragene er: “The Argumentative Dimension of Discourse: A New Rhetorical Approach to Literary Texts”
Amossy er professor i fransk litteratur, diskursanalyse og argumentasjon ved universitetet i Tel Aviv, Israel. Gjesteforelesningene skal dreie seg om den “argumentative dimensjon” i litterær diskurs. Hun vil vise hvordan tekstanalyse med fordel kan ha en diskursiv tilnærming, og benytte verktøy både fra lingvistikken og studier av argumentasjon. Foredragene holdes på engelsk, og er åpne for alle.
Gjesteforelesning: torsdag 28. august 2008 kl. 14.15-16.00
Seminarrom 12 P.A. Munchs hus, Blindern, Oslo
Seminar: fredag 29. august 2008 kl. 13.15-16.00
Grupperom 112 Harriet Holters hus, Blindern, Oslo
14. august: Carolyn Miller gjesteforeleser.
Forskergruppa for tekst og retorikk ved ILN (UiO) inviterer denne høsten
retorikkinteresserte fra fjern og nær til gjesteforelesning med den amerikanske retorikkforskeren Carolyn Miller, som sist var i Norge og foreleste under Vitenskapsakademiets jubileumssymposion om vitenskapsretorikk i november i fjor.
Millers artikkel "Genre as Social Action", er en klassiker
innenfor nyretorisk sjangerforskning. Tittelen på forelesningen hennes ved UiO
er: "Genre change and innovation".
Forelesningen holdes i auditorium 2, Georg Sverdrups hus på Blindern i Oslo, 1. september kl 12.15 – 14.00, og er åpen for alle.
Les invitasjonen fra forskergruppa.
13. august: Innkjøpsordningen for sakprosa er evaluert.
I sommer kom evalueringsrapporten om prøveordningen med innkjøp av ny norsk sakprosa. Tore Slaatta, professor i medievitenskap, mener at uklare formål og innkjøpskriterier gjør at virkningene av ordningen foreløpig er svake, selv om den er anerkjent. Les kulturrådets pressemelding; under artikkelen finnes en lenke til evalueringsrapporten som pdf-fil.
7. august: Dagbladet kårer Norges viktigste sakprosa
I sommer har Dagbladet gjennomført en kåring av etterkrigstidens viktigste sakprosa, et prosjekt som har fått navnet “Bøkene som endret Norge”. En jury har plukket ut verkene, og de har blitt presentert på Dagbladets kultursider i løpet av sommeren i en liste som teller i alt 25 titler. Ta en titt på juryens valg, og les om kåringen. Øverst på lista troner Georg Johannesens Om den norske tenkemåten (1975), men nedover lista finner vi også blant annet Ingrid Espelids Ber til bords (1967), Åsne Seierstads Bokhandleren i Kabul (2002) og Knut Hamsuns På gjengrodde stier (1946). Avisens lesere har ikke vært tause om denne kåringen, så les også kommentarutvekslingen som følger saken på Dagbladets nettsider.
27. juni: Språkmelding og sakprosa-småplukk
Kulturminister Trond Giske lot det ikke være noen tvil om at innkjøpsordningen for sakprosa nå vil bli utvidet da han presenterte den lenge varslede språkmeldingen fra Kulturdepartementet i Litteraturhuset i dag.
Les språkmeldingen.
”Synes du at livet er kjedelig, da? Sakprosaen handler nemlig om livet selv, i motsetning til skjønnlitteraturen, hvor man kan drømme seg vekk fra eget liv. Enten du bruker en matoppskrift, sjekker tidtabellen til trikken eller leser reiseskildringer for å planlegge ferien din: Du forholder deg til sakprosa.”
Dette svarer Lisbeth David-Andersen, programleder i radioprogrammet Sakprosa, som har gått på P2 på fredager siden i vår, på Aftenpostens spørsmål om sakprosa ikke er litt kjedelig. Siste sakprosaprogram før sommeren går i reprise lørdag 28. juni, men programmet er tilbake i august.
I kjølvannet av Litteraturfestivalen på Lillehammer, har ellers Bergens Tidende (09.06.2008) oppsummert diskusjonen om sakprosa og litterær kvalitet: ”Etter mine vurderinger burde bokfolket nå heller samle kreftene enn å slipe strids- øksene. Det må være i all skriftkulturs interesse at både fiksjonslitteraturen og sakprosaen blomstrer, side om side, og brynes mot nødvendige kvalitetskrav fra hvert sitt ståsted.”
Også Adresseavisen har på kronikkplass (31.05.2008) tatt opp det man kan kalle sakprosaens inntog i litteraturen – en tolkning av litteraturfestivalens debatt som fikk navnet ”Sakprosaen kommer”.
Fortsatt god sakprosasommer.
26. juni: Samfunnets lim og hukommelse
Johan L. Tønnesson skriver i Bok og Bibliotek. Les artikkelen.
3. juni: Mye sakprosastoff i media.
Fremdeles er både positiv og negativ respons på Johan L. Tønnessons Hva er sakprosa er en del av sakprosastoffet i media. Tre av tekstene kan leses på nett:
Ole Robert Sundes bokessay ”Hva er ’utetisk’?” i Apollon, Espen Søbyes anmeldelse ”Erkjennelse og interesse” i Prosa 03/08, og Tina Beate Goa Fagerheims anmeldelse ”Introduksjon til tekstkultur”, også i Prosa 03/08. I tillegg er det en fjerde anmeldelse av boka, skrevet av Birgitte Kjos Fonn, i årets første utgave av Stemmer. Johan L. Tønnesson er også ”Dagens filolog” i nr. 2/2008 av magasinet Filologen som utgis av Filologisk forening ved Universitetet i Oslo.
Litteraturfestivalen på Lillehammer som gikk av staben 27. mai – 1. juni, hadde sakprosa på programmet fredag 30. mai. Johan L. Tønnesson holdt åpningsinnlegg til debatten ”Sakprosaen kommer”.
”Gjennom sakprosatekster sier lærestedene utrolig mye om seg selv. Nå er de blitt masteroppgave.” Dette sitatet er hentet fra en artikkel i årets siste utgave av studentavisa Universitas: ”Å lese steder som tekst”. Artikkelen presenterer masteroppgaven til sakprosastudent Marthe Burgess, som ble levert dette semesteret, med kommentarer fra Johan L. Tønnesson.
23. mai 2008: Tekster skal skrives, ikke bare leses
I Regjeringens språkmelding, som ble lagt fram kl. 1200 idag, foreslås det at det opprettes et nasjonalt skrivesenter. Det norske skriveforskningsmiljøet har lenge arbeidet for at det blir etablert et slikt skrivesenter, så i dag er optimismen stor. For det er ikke bare leseferdighetene det skorter på i norsk skole og arbeidsliv.
Dette er selvsagt også et sakprosa-anliggende. I sin kronikk «Løft sakprosaen» 8. mars i år skrev Johan L. Tønnesson blant annet: Hvordan kan vi utvikle en bedre skriveopplæring blant barn, ungdom og voksne? Vi har noe kunnskap, men langt fra nok. Det norske skriveforskningsmiljøet er ganske sterkt, men det trenger nyrekruttering og styrkings. I utredningen Framtidas norskfag (2006) fra en gruppe ledet av fylkesmann Tora Aasland ble det foreslått å opprette et nasjonalt skrivesenter. Øystein Djupedal ga klar støtte til dette, men rakk ikke å gjøre noe konkret. Vil statsrådene Aasland og Solhjell ta ansvar her?
Og han fremmet «seks utfordringer til de tre satsrådene i form av fiks ferdige løsninger». Den første lød slik:
I stortingsmeldingen om språk i opplæringen sørger Aasland og Solhjell for at Regjeringen forplikter seg til å opprette et nasjonalt skrivesenter.
Det er nettopp dette som er skjedd i dag. Se Regjeringens pressemelding om språkmeldingen. Her kan vi blant annet lese følgende uttalelse fra statsråd Solhjell:
- Eit nytt nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking skal vere eit verkemiddel i arbeidet med norskfagleg og tverrfagleg skriving.
20. mai 2008: Ingunn Økland om sakprosainnkjøpsordningen
«Det er strålende at Norge nå får en rausere politikk for sakprosa. Men hvor mange bøker om krigen og gamle helter trenger vi egentlig?»
Les Aftenpostens Ingunn Øklands kommentarartikkel «Store menn og krigen» i Aftenposten, 20.5.08.
2. mai:
«Sakprosa er bokvårens moteord.» Kulturjournalist Kåre Bulie i Dagbladet, 28.04.2008.
Sakprosaen kommer! Debatt i Kulturhuset Banken under Norsk litteraturfestival. Sigrid Undset-dagene, fredag 30. mai kl 1500.
Les Johan L. Tønnessons svar til Undheim Larsen og Langdal : "Mangfoldig sakprosa" i Klassekampen, 19.-20. april s. 24-25. (Finnes i Atekst under tittelen "Bør sakprosaen vesensbestemmes?")
18. april: Boka Hva er sakprosa har fått en viss oppmerksomhet også i april:
Trond Berg Eriksen: "Glassmester i glasshus" - anmeldelse i Morgenbladet 18.-24. april s. 40-41. (Kun tilgjengelig på nettet for abonnenter.)
Dag Eivind Undheim Larsen: "Skjønnånder": Bokessay med utgangspunkt i Hva er sakprosa, i Klassekampen, 12.-13. april s. 34-35. (Ikke tilgjengelig på nettet.)
Jon Langdal: "Fakta og fiksjon" - anmeldelse i Klassekampen 5.-6. april s. 38. (Ikke tilgjengelig på nettet.)
Tirsdag 14. april var forfatteren gjest i NRK Østlandssendingen (kl 1215) og i "Tekstbehandlingsprogrammet" i Radio Nova.
18. april: Lytt til det ukentlige programmet“Sakprosa”
...på NRK P2 hver fredag morgen (903) og lørdag ettermiddag (1603) – eller på nettet: http://www.nrk.no/programmer/sider/sakprosa/
2. april: Mer fra seminar om sakprosapolitikk.
Les Inga Gullhavs referat fra frokostseminaret i Litteraturhuset. Seminaret om sakprosapolitikk ble holdt onsdag 26. mars for fullsatt sal.
Les også Johan L. Tønnessons åpningsinnlegg (pdf)
1. april: Sakprosa på radio
På fredag går første utgave av radioprogrammet Sakprosa på lufta!
Professor Johan L. Tønnesson er gjest, og sammen med kritiker Susanne Moen Stephansen skal han klargjøre begrepet for de hundre tusen lytterne. Programlederne Lisbeth David-Andersen (tidl. Et delikat problem) og Jan Birger Arentz (tidl. Sånn er livet), har også bedt Guri Hjeltnes anmelde Ebba Haslunds Ild fra Asker, en biografi om Berit Ås. Lytterne vil dessuten få seg noen overraskelser når de får høre hva mannen i gata forbinder med begrepet sakprosa.
En liten rosin til slutt: Torkjell Berulfsen leser sjelden skjønnlitteratur, påstår han, men han er en rev etter sakprosa. Og selvsagt kåserer han i programmet Sakprosa.
Lytt på radio, NRK P2, fredag 4. april kl.09.03 og reprise lørdag 5. april kl.16.03.
Les intervju med programleder Lisbeth David-Andersen.
28. mars: Stappfullt litteraturhus diskuterte sakprosapolitikk
Hva kan gjøres med bokhandlernes, medienes og bibliotekenes lemfeldige omgang med litterær sakprosa? Hvilken plass bør Trond Giske og Tora Aasland gi sakprosaen i språkmeldingene som nå er rett rundt hjørnet? Hva bør gjøres med innkjøpsordningen som nå skal evalueres?
Dette var noen av spørsmålene som ble heftig debattert da nærmere 150 forleggere, forfattere, studenter, journalister og forskere var samlet i Litteraturhuset 26. mars med Universitetsforlaget som vert. Ikke uventet var det professor Aslaug Nyrnes’ motstand mot en utvidelse av innkjøpsordningen for sakprosa som skapte mest oppmerksomhet i media etterpå. Les Dagsavisens oppslag og hør NRK P2 Kulturnytt 27. mars.
28. mars: Hva er sakprosa – en pamflett?
26. mars anmeldte Ane Farsethås boka Hva er sakprosa i Dagens næringsliv (anmeldelsen foreligger dessverre ikke på nettet). Hun kritiserer bokas forfatter Johan L. Tønnesson for å være for opptatt av fagpolitikk, og skriver blant annet at «som innføringsbok er det neppe mye liv i denne pamfletten når kampen er over». Kampen gjelder her utvidelsen av innkjøpsordningen for sakprosa, som hun mener er et ledemotiv i boka. Men Farsethås skriver også anerkjennende om forfatteren: «Mest instruktivt er det når han konkret analyserer for eksempel en tekst av inkluderingsminister Bjarne Håkon Hansen eller en aviskronikk av Janne Haaland Matlary» og mener at slike analyser har potensial for «forståelse av hvordan makt skapes.»
16. mars: Sakprosapolitisk frokostseminar
Hva er god sakprosapolitikk? Dette spørsmålet skal seks personer med sentrale posisjoner i sakprosafeltet, forsøke å diskutere seg fram til et svar på, når Universitetsforlaget inviterer til frokostseminar i Litteraturhuset onsdag 26. mars. På grunn av frokostservering må man melde seg på, og påmeldingsfristen er tirsdag 18. mars. Les mer!
16. mars: Retorikkseminar
Forskergruppa for tekst og retorikk ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo, arrangerer retorikkseminar denne våren. Det blir tre foredrag som alle skal holdes på Blindern:
Johan L. Tønnesson:
”Retorisk sakprosa i offentlig forvaltning: Hjemmesiden som eksempel.”
TID: 31. mars, 2008 (13.15-14.30)
STED: Seminarrom 706, Niels Treschows hus
Anders Sigrell:
”Att välja språk konstruktivt. Om retorikdefinitioner och framtidsplaner för retoriken i Lund.”
TID: 28. april, 2008 (13.15-14.30)
STED: Seminarrom U30, Helga Engs hus
Trygve Riiser Gundersen og Helge Jordheim:
”Lesning som tverrfaglig praksis.”
TID: 26. mai (13.15-14.30)
STED: Seminarrom 114, PAM
14. mars: Sakprosa på radio
Etter mange medieoppslag med fokus på sakprosa den siste tiden, kan vi glede oss til mer: NRK P2 starter nytt radioprogram med tittelen SAKPROSA. Første program går på lufta fredag 4. april. Programlederne Lisbeth David Andersen og Jan Birger Arentz lover at programmet skal bli akkurat så mangfoldig, interessant og kuriøst som sakprosaen selv er. Her blir det kritikker, diskusjoner, kommentarer, møter med leserne, og også blikk mot hva som skjer utenfor landets grenser.
Sendetidene er fredag kl.09.03 og reprise lørdag kl.16.03.
12. mars: Teksthistorie – et forskerutdanningsseminar
Forskergruppa Tekst/Historie gir i vår ut boka Tekst og historie – å lese
tekster historisk på Universitetsforlaget. I forbindelse med bokutgivelsen inviterer forskergruppa til et forskerutdanningsseminar ved Universitetet i Oslo i vår. Tema for seminaret er bl.a. følgende problemstillinger: Hva er forholdet
mellom tekst og historie? Hvordan preges tekstene vi skaper av tida de
tilhører? Hvordan griper tekstene selv inn i historien? Forskerseminaret
tilbyr både viktige modeller for historisk tekstlesing, og en reise gjennom historiens tekster.
Seminaret finner sted i tidsrommet 3. april-7. mai, og starter 3. april kl 12.15 i Grupperom 8, Georg Sverdrups hus på Blindern, med en introduksjon av Kjell Lars Berge og Helge Jordheim: Se programmet. Les også mer om forskergruppas arbeid og seminarer, og mer informasjon om boka.
Ønsker du å delta på seminaret, henvender du deg til professor Kjell Lars
Berge, ILN på e-post, eller telefon: 22 85 67 11, 92 42 19 45
10. mars: Anmeldelse
Les Dagbladets anmeldelse av Hva er sakprosa.
8. mars: Mer publisitet om ny sakprosautgivelse
Den nyutgitte Hva er sakprosa får stadig mer oppmerksomhet. Onsdag 5.mars var Johan L. Tønnesson gjest i Nitimen på NRK P1. Lytt til opptak av radioprogrammet på nettradio, på NRKs nettsider.
I dag kan du lese en kronikk av Tønnesson i Dagladet, og han er også ukens gjest i Morgenbladet, som kom ut på fredag.
7.mars: ”Rhetorical Citizenship and the Role of Rhetoric and Discourse Studies in Public Sphere Issues ”
Dette er tittelen på Ph.D-seminaret som går av staben 13.-14. mai 2008, ved Københavns Universitet. Tema for seminaret er altså medborgerskap som retorisk fenomen, og seminaret er et samarbeid mellom forskningsnettverket for Rhetorical Citizenship, Københavns Universitet (Institut for Medier, Erkendelse og Formidling), og Forskerskolen i Medier, Kommunikation og Journalistik. Seminaret er åpent for doktorgradsstudenter med interesse for retorikk og relaterte emner. Påmelding skjer per e-post innen 25. mars. Les mer om seminaret, og fullstendig program.
4. mars: Anmeldelse
Les Aftenpostens anmeldelse av Hva er sakprosa.
3. mars: Hva er sakprosa?
Dette er tittelen på den siste boka i Hva er-serien fra Universitetsforlaget, som gis ut i dag. Hva er sakprosa er skrevet av sakprosaprofessor Johan L. Tønnesson, og søker på en lettfattelig måte å beskrive sakprosaens mange sider, men gir også et nytt forslag til definisjon av sakprosa. Dessuten fremmer forfatteren en rekke sakprosapolitiske synspunkter. Les mer om utgivelsen her. Les forlagets pressemelding her.
1. mars: Har folk fått sakprosadilla?
”Det er blitt mer fokus på dokumentargenren. Folk er opptatt av historier fra virkeligheten, historier som også er skrevet på en leseverdig måte”. Dette sa redaktør for "Muldvarp i Siemens", Nina Castracane Selvik i Spartacus Forlag til Budstikka på mandag. Og forlagene svarer på det norske folks sakprosadilla ved å øke satsningen på sakprosalitteratur. Aschehoug og Universitetsforlaget starter høsten 2008 en egen forfatterskole for sakprosa, med historiker og forfatter Ivo de Figueiredo som hovedlærer. Målet er både å etablere kompetanse og identitet hos sakprosaforfattere og å utvikle konkrete skriveprosjekter med tanke på utgivelse. Samtidig er Gyldendal i full gang med å lansere sin ambisiøse dokumentarserie Arena denne våren. Serien redigeres av Aslak Nore, og forlaget har i tillegg styrket sakprosaporteføljen sin ytterligere, ved å kjøpe Dagbladets forlag Versal. Les mer om forlagenes sakprosasatsninger i Morgenbladet og hos Bok og Samfunn.
25. februar: Anmeldelser av sakprosa
Bestselgerlista over generell litteratur er full av sakprosatitler, men bare svært få av disse verkene blir anmeldt i pressen. Mange gode sakprosaverk formidler viktige verdier og strømninger i tiden, og kan derfor være vel så interessante, og viktige å anmelde, som en gjennomsnittlig norsk roman. Dette sier Jørgen Alnæs i en artikkel i Dagsavisen 13. februar, og setter dermed i gang en debatt om pressens manglende anmeldelser av folkelig sakprosa. Les hele artikkelen her.
31. januar 2008: Jan Svennevigs tiltredelsesforelesning
1. januar var Jan Svennevig på plass som tredje ansatte i tekst/kommunikasjon/retorikkstaben ved ILN på Blindern. Ansettelsen markeres med en tiltredelsesforelesning torsdag 7. februar kl 10.15 – 11.00 i Helga Engs hus, Auditorium 2. Svennevig skal snakke om temaet ”Samtaleanalyse – mellom grammatikk og retorikk”. Forelesningen er åpen for alle – vel møtt!
26. november: Ny, fremragende lærebokstudie
Ingunn Wikheim har i en fersk hovedoppgave gitt en detaljert tekstanalyse av en sovjetisk (fra 1976) og to russiske lærebøker (fra 1992 og 2004) for å finne ut hvordan bildet av “Den store fedrelandskrigen” tegnes for elevene. Stimuleres de til å tenke kritisk, eller er lærebøkene propaganda? Ikke forbausende er det læreboka fra oppbruddstiden i 1992 som i høyest grad svarer til kritiske idealer. Men hvordan formidler lærebøker virkelighetsbilder gjennom språket? Wikheims oppgave, som er skrevet på norsk og som har norske oversettelser som vedlegg, er et viktig bidrag til kunnskapen om læreboksjangeren generelt og historieformidling spesielt. Ingunn Wikheim: Lærebokas virkelighetsbilde. En tekstanalyse av en sovjetisk og to russiske lærebøker i historie
19. november: Flere plasser på seminar for Vitenskap og Retorikk!
Det er fortsatt noen få plasser igjen på Vitenskapsakademiets jubileumssymposium som holdes 22-23. november.
Påmeldinger mottas til og med tirsdag 20. november på epost: paul@dnva.no, eller telefon: 22 12 10 90.
17. november: Habermas, the Lifeworld, and Rhetoric: foredrag ved Alan Gross
Onsdag 21. november holder Alan Gross foredrag på Blindern i Oslo. Foredraget er en del av Seminaret i Vitenskapsteori, i regi av Institutt for Filosofi, idé- og kunsthistorie og Klassiske språk. Gross skal se på Habermas’ begrep om livsverden blant annet i relasjon til retorikkbegrepet. Les mer om forelesningen her.
Seminaret er åpent for alle: Onsdag 21. november. Undervisningsrom 2, Georg Sverdrups hus på Blindern. Kl. 14.15 – 16.00
16. November: Vinnere av Brageprisen
Vinnerne av Brageprisens to sakprosakategorier er kåret. Frank Rossaviks Stikk i Strid. Ein biografi om Einar Førde vant prisen for Sakprosa, mens Jon Ewo og Bjørn Ouslands Fortellingen om et mulig drap stakk av med seieren i klassen Sakprosa for Barn (åpen klasse 2007). Førstnevnte beskrives som ”en svært vellykket ”uautorisert” biografi”. Ewo og Ouslands bok er en biografi om middelaldrekongen Håkon Sverresson. På Brageprisens sider kan du lese juryens begrunnelser og utdrag fra vinnerbøkene.
7. November: Some Implications of Literary Discourse Analysis
Dette er navnet på foredraget som holdes på Blindern, mandag 12. november. Forelesningen er en del av den tverrfaglige seminarrekken Tekst/Historie, som arrangeres i samarbeid med forskningsnettverket Litteratur & diskurs.
Foredragsholder denne gang er Dominique Maingueneau, som er professor i lingvistikk ved Université Paris XII Val de Marne. Han har skrevet flere arbeider om lingvistikk og litterær diskurs. I dette foredraget tar han for seg framveksten av litterær diskursanalyse ved å se på utviklingen i forholdet mellom litteratur og lingvistikk i det 20. århundre. Søkelyset rettes mot noen sentrale begreper i litterær diskursanalyse, slik som selvkonstituerende diskurs, hermeneutisk ramme, scenografi og paratopi. Maingueneau avslutter med å argumentere for at diskursanalysen forandrer itteraturforskningens kart, både fra en institusjonell og en epistemologisk synsvinkel.
Foredraget holdes på engelsk og er åpent for alle.
Mandag 12. november 2007 kl. 12.15-14.00 Seminarrom 9 P.A. Munchs hus.
Vel møtt!
5. november: Kulturrådets innkjøpsliste for Sakprosa
I 2005 ble det innført en egen innkjøpsordning for sakprosa i regi av Norsk Kulturråd. Kriteriene er blitt noe revidert siden dengang, og i årets avtale heter det at ordningen gjelder «sakprosabøker med språklige, litterære, innholds- og formidlingsmessige kvaliteter som henvender seg til et allment publikum». Dette er altså tekster som finnes på biblioteker i hele landet. I 2008 skal ordningen evalueres, men nå kan du foreta din egen evaluering – se listen over innkjøpt sakprosa for 2007!
31. oktober: Språkdagen 2007
Torsdag 15. november inviterer Språkrådet til Språkdagen 2007. Tema for dagen er bruken av engelsk i det norske samfunnet, særlig innenfor universitets- og høgskolesektoren og næringslivet. Arrangementet er gratis og åpent for alle, men det haster med påmelding; fristen er allerede 2. november! Les hele saken på Språkrådets nettsider.
29. oktober: Utlysning av masterstipend
Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Oslo lyser ut stipend til to mastergradsstudenter som vil skrive masteroppgave innenfor rammene av prosjektet "Stillingsannonsen som sakprosa". Størrelsen på hvert stipend er 25.000 kr.
NB: søknadsfristen er allerede 9. november! Les Mer.
29. oktober: Sakprosanominasjoner til Brageprisen
Kategorien som tidligere bar navnet ”faglitteratur” har i årets Brageprisutdeling blitt døpt om til ”Sakprosa”. I tillegg finnes det en ny, åpen klasse med navnet ”Sakprosa for barn”. Se de nominerte bøkene og les utdrag på Brageprisens nettsider. Utdeling av prisene skjer torsdag 15. november.
28.oktober: Seminar om Vitenskap og Retorikk.
22-23. november holder Vitenskapsakademiet jubileumssymposium om vitenskapsretorikk i anledning sitt 150-årsjubileum – se programmet! Arrangementskomiteen lover to svært spennende dager; blant foredragsholderne finner vi storheter som Carolyn Miller, Alan Gross og Erling Sandmo.
Les omtalen av seminaret, og meld deg på! Påmeldingsinformasjon finnes nederst på programmet. Husk å overholde påmeldingsfristen, som er 16. november.
Deltakelse på symposiet er gratis.
28.oktober: Prosjektkatalog: Arbeidslivets sakprosa som strategisk verktøy
Den store oppslutningen om den nasjonale konferansen Det er tekstene vi lever av i vår vitnet om en sterk interesse for betydningen av retorikk, kommunikasjon og sakprosa i det nye arbeidslivet. Prosjektmiljøet Norsk sakprosa har i samarbeid med Norsk Faglitterær Forfatter- og oversetterforening (NFF) og professor Lars Evensen ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) kartlagt den forskningen som er utført i Norge til nå i prosjektkatalogen ”Arbeidslivets tekster”. Katalogen foreligger på papir, og kan bestilles ved å sende e-post til oss.
15. oktober 2007: Arr – temanummer om ”Vitenskapens prosa”.
Årets nummer 1 av Arr – idéhistorisk tidsskrift har temaet ”vitenskapens prosa”, og inneholder mange spennende tekster av kjente navn som Jonas Bakken, Anette Storeide, Kristin Gjerpe, Harald Hornmoen, Dag Solstad, Trygve Riiser Gundersen, Jon W. Iddeng og Kjell Lars Berge. Med dette nummeret ønsker Arr at ”nytt lys kastes over dagens debatter omkring litterære genre, tellekantsystemer og forkningsformidling.” Dette eller tidligere nummer av Arr kan bestilles på www.arrvev.com.
11. oktober 2007: Ta en titt på disse ferske masteroppgavene som alle tar for seg sakprosatekster:
Hvordan framstilles arbeid og arbeidsliv i ni norske leksika – fra Salomonsen 1893-1911 til Store Norske i 2005?
Dette er temaet i Monica Johnsrud Svenningsens masteroppgave, som er mye av et pionerarbeid.
Les mer om avhandlingen her!
Hvordan modifiserer elever sine ytringer når de skriver?
Marit Berge leverte nylig en fremragende masteroppgave hvor hun studerer “modalitet” i elevtekster. En del av hennes konklusjon går ut på at «Modalitet framstår som en ressurs som blant annet bidrar til å nyansere i forhold til sannhetsbegrepet, å oppfordre til/komme med løfter om handling og å skape flerstemmighet.»
Les mer om avhandlingen her!
«Klassekampen» som sakprosahistorie
Kjetil Bull har under overskrifta «Frå løpesetel til dagsavis» studert endringar i sjangerbruken i avisa Klassekampen frå dei første utgåvene til i dag.
Les meir om avhandlinga her!
Bønn som kommunikasjon
Siri Røyrvik Myhrens masteroppgave bygger på opptak gjort av ni gudstjenester i tre kristne trossamfunn i Oslo-området og kvalitative intervju med fem teologistudenter. Lydopptakene er gjort i Den norske kirke, Den Evangelisk Lutherske Frikirke og Pinsebevegelsen. Forfatteren hevder blant annet at «selv om guddommen er den uttalte og primære mottakeren av bønnen, er form og innhold i høy grad farget av at den/de som ber også ser menigheten som mottaker. […] På bakgrunn av den doble mottakerforståelsen i gudstjenestens bønn, blir bønnen sett som en språklig arena som blant annet gir uttrykk for identitet og for hvor en hører hjemme i kirkelandskapet.»
Les mer om avhandlingen her!
11. september 2007: Masterprogram i retorikk
Høstsemesteret har begynt, og for første gang tilbys et mastergradsprogram i retorikk ved Universitetet i Oslo. Oppslutningen har vært god – bare ett av språkprogrammene hadde flere påmeldte i år. Et emne som vi er spesielt spente på er RETKOM 3104, et kurs der studentene arbeider med et prosjekt gitt av næringslivet. Nå i høst har vi vært så heldige å få knyttet til oss NAVs avdeling for Drift og Utvikling; samarbeidet er et resultat av "workshop"-delen av konferansen Det er tekstene vi lever av, som ble holdt i mars. Emnet går som pilotprosjekt nå, med en engasjert og svært kunnskapsrik studentgruppe.
11. september 2007: «Arbeidernes leksikon» – et unikt opplysningsprosjekt
Et nytt, omfattende sakprosaforskningsprosjekt er nå på beddingen som et samarbeid mellom forskergruppen tekst/historie ved UiO, Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek og TIK (Senter for teknologi, innovasjon og kultur, UiO).
Her er en smakebit på prosjektbeskrivelsen som er sendt sammen med en søknad til Norges forskningsråd:
«På tross av verkets enestående karakter er det forsket svært lite på AL. Leksikonet nevnes i brede fremstillinger av arbeiderbevegelsens historie, men det finnes ingen samlede fremstillinger av dets bakgrunn eller dets samfunns- og kunnskapsmessige betydning. Særlig merkelig kan dette synes ettersom mange av leksikonets bidragsytere senere inntok en sentral plass i oppbyggingen av den norske velferdsstaten.»
Les hele prosjektbeskrivelsen her.
28. juni 2007: Vi har fått en ny e-postliste som forhåpentligvis blir en effektiv måte å sende ut informasjon og nyheter på. For å lese mer om lista og legge til din e-postadresse, se den nye lenken i venstre marg.
4. juni 2007: Opp av dvalen!
Etter en tids tornerosesøvn vekkes dette nettstedet til live sommeren 2007.
Den kanskje viktigste nyheten fra forskningsmiljøet Norsk sakprosa det siste halvåret er opprettelsen av et eget masterstudium i Retorikk og språklig kommunikasjon ved Det humanistiske fakultet, HF, UiO, hvor sakprosakunnskap vil stå sentralt. Allerede fra høsten 2007 er det god søkning til studiet, som er nærmere beskrevet på uios emnesider.
Den 22. mars 2007 var forskningsmiljøet sterkt involvert i Det er tekstene vi lever av. En konferanse om retorikk og kommunikasjon i arbeidslivet. Her finner du både program og lysark fra de ulike forelesningenefinnes på partnerforums sider.
En hensikt med konferansen var å få fram ønsker og behov for forskning og utdanning. B.A. Marthe Burgess har i samarbeid med Johan L. Tønnesson laget en oversikt over alle innspillene vi fikk.
Flere av innspillene er allerede i ferd med å bli fulgt opp. Send gjerne en epost til johan.tonnesson@iln.uio.no med dine kommentarer, ønsker eller reaksjoner.
27. april 2005: Ta sakprosabibliografien i bruk!
Forskningsmiljøet Norsk sakprosa har nå gleden av å lansere en nettbasert bibliografi over norsk sakprosaforskning. Klikker du deg inn på “Bibliografi” i den grønne margen til venstre på siden, vil du kunne søke på både emner, forfattere og tekst i titler. Du vil også finne en orientering om bibliografien og en egen ”Hjelp”-side.
26. april 2005: Professoratet i sakprosaforskning
Prosjektmiljøet Norsk sakprosa videreføres f.o.m. 2005 som et forskningsmiljø koordinert av professor i sakprosaforskning, Johan L. Tønnesson, Universitetet i Oslo. I forbindelse med tiltredelsen presenterte han fagfeltet og det nyopprettede professoratet gjennom en kronikk i Dagbladet (4. januar 2005).
Tønnesson underviser og veileder i sakprosa, tekst og kommunikasjon på bachelor- og masternivå ved UiO, og deltar i forskergruppen teksthistorie samme sted.
I åpningsforedraget på NFFs årsmøte i april understreket Tønnesson at forskningsmiljøet skal omfatte mange norske læresteder. Flere større og mindre forskersamlinger er under planlegging, og våren 2005 har det vært særlig mye kontakt med Høgskolen i Vestfold, hvor man nå blant annet er i ferd med å utvikle en mastergrad i faglitterært forfatterskap.
17. desember 2004: Alle bøkene i skriftserien Sakprosa er nå tilgjengelig for nedlasting:
Nr 1: Fire blikk på sakprosaen av Berge, Breivega, Roksvold og Tønnesson. Mars 2001.
Nr 2: Vitenskapens stemmer av Johan L. Tønnesson. Mars 2001. Bokens Vedlegg 1 med fotokopi av de fire omtalte tekstene er dessverre ikke tilgjengelig i den elektroniske utgaven.
Nr 3: Om å ta ordet av Trygve Riiser Gundersen. Oktober 2001.
Nr 4: Naturfagets tause stemme av Erik Knain. November 2001.
Vedlegg til Naturfagets tause stemme.
Nr 5: Kan Thomas Mathiesen forsvares? av Magne Gjerstad. Desember 2001.
Nr 6: Kjell Lars Berge (red.) Teksthistorie. Desember 2002.
Nr 7: Hele folkets diskurs av Yngve Hågvar. Mars 2003.
Nr 8: Vitskaplege argumentasjonsstrategiar av Kjersti Breivega. Juni 2003.
Nr 9: Andersen og Berge (red.): Retorikkens relevans. Desember 2003.
Nr 10: Kjell Lars Berge, Trine Gedde Dahl og Stephen Walton (red.): Skriftkultur. April 2004.
29. april 2004: Ny utgivelse i skriftserien Sakprosa
Kjell Lars Berge, Trine Gedde Dahl og Stephen Walton (red.): Skriftkultur
Skriftkultur er nummer 10 i skriftserien. Dette nummeret i serien er støttet økonomisk av Norsk språkråd og Ivar Aasen-instituttet. Denne utgivelsen avslutter skriftserien. Skriftkultur innholder et utvalg av foredragene som ble holdt på et seminar om skriftkultur ved Universitetet i Oslo i 2002. Artiklene representerer et bredt utvalg av perspektiv og tilnærminger til fagfeltet skriftkultur, eller det som på engelsk kalles ”literacy”-forskning. Denne forskningsgreina har forankringer til så ulike fag som språkvitenskap (hva er skriftspråk?), pedagogikk (hvordan lære å skrive?), tekstforskning (hvordan bygges skriftlige tekster opp, og hvorfor?), sosiologi og antropologi (hvordan er en skriftkultur bygd opp? hvordan virker den inn på hvordan samfunnet er organisert, og hvordan mennesker forholder seg til hverandre?) og psykologi (påvirker skriften/skriftspråklige tekster tenkemåtene på spesielle måter? i så fall; hvordan?). Skriftkultur inneholder bidrag fra Leidulf Melve (Bergen), Karen Gammelgaard (Oslo), Olle Josephson (Stockholm), Jostein Børtnes (Bergen), Ole M. Høystad (Bø), Stephen Walton (Volda), Vidar Lynghammar (Oslo) og Per Egil Hegge (Oslo). Boka innledes med en artikkel av Kjell Lars Berge. Han presenterer ulike typer skriftkulturforskning slik den er utviklet nasjonalt og internasjonalt.
Skriftkultur er nummer 10 i skriftserien Sakprosa. Nummeret er støttet økonomisk av Norsk språkråd og Ivar Aasen-instituttet. Denne utgivelsen avslutter skriftserien.
5. januar 2004: Ny utgivelse i skriftserien Sakprosa
Øivind Andersen og Kjell Lars Berge (red.): Retorikkens relevans.
I 2001 tok prosjektmiljøet Norsk sakprosa initiativet til å innføre retorikkstudier på alle nivåer ved Universitetet i Oslo. I 2002 ble det vedtatt å opprette slike studier for første gang siden Universitetet i Oslo ble grunnlagt. Prosjektmiljøet Norsk sakprosa har vært med på å utvikle og finansiere opprettelsen av retorikkstudiet, framfor alt gjennom å arrangere konferansen "Retorikkens relevans" i juni 2002. På konferansen ble retorikkens utfordringer i ulike fagdisipliner tatt opp til drøfting. Dessuten ble mer generelle tekstvitenskapelige utfordringer presentert.
Boka inneholder bidrag fra Christian Kock (København), Kurt Johannesson (Uppsala), Britt-Louise Gunnarsson (Stockholm/Uppsala), Jens Kjeldsen (Bergen), Sverre Blandhol (Oslo), Johan Tønnesson (Oslo), Fredrik Engelstad (Oslo) og Svein Østerud (Oslo). Den innledes og avsluttes med artikler forfattet av Øivind Andersen og Kjell Lars Berge. I sluttartikkelen Retorikken på rullebanen presenterer forfatterne historien bak etableringen og utviklingen av retorikkfaget ved Universitetet i Oslo, og kommenterer de problemer og utfordringer som har oppstått gjennom etableringen av faget.
Retorikkens relevans er nummer 9 i skriftserien Sakprosa.
5. januar 2004: Deltakere i prosjektmiljøet Norsk sakprosa har bidratt i boka Academic Discourse. Multidisciplinary Approaches på Novus Forlag i 2003:
Kjersti Fløttum, François Rastier (eds.): Academic Discourse Multidisciplinary Approaches
This book represents the outcome of a seminar on academic discourse, jointly organised by the Norwegian project Cultural Identity in Academic Prose (KIAP) and Centre de coopération franco-norvégienne en sciences sociales et humaines, in Paris in February 2003. The title of the seminar, Academic discourse: multidisciplinary approaches, reflects the aim of the participants to present and discuss various ways of dealing with the issue of academic discourse.
The three different research groups that participated at the seminar, l'Equipe Sémantique des Textes (Paris), the KIAP project (Bergen) and Prosjektmiljøet Norsk Sakprosa (Oslo), represent three complementary approaches to academic discourse. Their contributions will provide readers with valuable insights into a field with long research traditions, but also one which at present is benefiting from new advances in computer technology. Different genres are represented in the book, and different languages (English, French and Norwegian) as well as different disciplines (philosophy, history, linguistics, economics, medicine and natural science) are studied.
Contributors: Kjell Lars Berge, Trine Dahl, Karl Henrik Flyum, Kjersti Fløttum, Erik Knain, Sylvain Loiseau, Céline Poudat, François Rastier, Johan Laurits Tønnesson, Arild Utaker, Mathieu Valette.
Boka er kommet til i samarbeid med forskningsprosjektet Kulturell identitet i akademisk prosa (KIAP). Det prosjektlederen for KIAP, Kjersti Fløttum, som har redigert boka sammen med med franske språkforskeren François Rastier.
|