Forskargrupper

Forskergruppa for afrikansk lingvistikk arbeider med språk i Afrika. Vi jobber særskilt med Etiopia, Kamerun, Mali, Mosambik, Sør-Afrika og Zimbabwe.

Siden er under utvikling.

Forskergruppen for Flerspråklighet arbeider med å beskrive, forklare og forstå hvordan barn, unge og voksne tilegner og bruker to eller flere språk, i hjemmet, blant venner, på skolen, på arbeidsplassen og i samfunnet for øvrig.

Et annet sentralt tema er dessuten hvordan språk og dialekter bevares og utvikles når de kommer i kontakt med hverandre, og hvordan man opplever og uttrykker identitet og tilhørighet gjennom språk. 

Fokuset er også på hvordan ulike språkideologiske overlegninger kommer til uttrykk i språkpolitikk, språktilegnelse og språkbruk, og ikke minst i ulike tradisjonelle og sosiale media.

Forskergruppen for klinisk lingvistikk og språktilegnelse ved ILN består av forskere og stipendiater ved ILN og enkeltforskere fra andre, samarbeidende institusjoner.

Hovudmålet til forskargruppa i kognitiv lingvistikk er å teste kognitive lingvistiske hypotesar i lys av forskingsdata frå fleire språk, å skaffe oppdaterte og kognitivt baserte teoretiske innsikter og reiskapar for leksikografar og forfattarar av grammatikkar og lærebøker og å hjelpe til med å vidareutvikle det kognitive forskingsmiljøet ved Det humanistiske fakultet.

Leksikografi er det forskingsfaget som ligg til grunn for utarbeiing av ordbøker. I moderne leksikografisk forsking er korpuset ein heilt sentral reiskap. Den datateknologiske revolusjonen dei siste tiåra har gjort det mogleg å oppfylle leksikografanes behov for store samlingar av språkdata på ein enklare måte. Samstundes har digitale korpus påverka og endra metodane innanfor leksikografien.

Denne forskargruppa arbeider med namnegransking, det vil seie studiet av stadnamn, personnamn og andre namn. Med i gruppa er òg sekretæren for stadnamntenesta i Språkrådet.

Forskergruppa for nordisk språkvitenskap samler forskere som har faglige interesse innenfor flere sentrale områder innen nordisk språkvitenskap.

Norrøn filologi er studiet av vestnordisk språk og litteratur i middelalderen. Norrønfilologien skal fortolke og formidle de skriftlige kildene til norsk og islandsk språk og litteratur fra vikingtida til reformasjonen. 

I det rikholdige kildematerialet finner vi sagaer og dikt, religiøse tekster, interessant lærdomslitteratur, lover, brev og dokumenter, alt sammen grunnleggende kilder til norsk og islandsk historie, språk og kultur.  

NORKOG er den første norske foreningen for kognitiv lingvistikk. Vi ønsker å fungere som et samlingspunkt for lingvister som er interessert i det kognitivlingvistiske rammeverket. Foreningen har først og fremst til formål å opprette og ivareta kontakt mellom medlemmer, og formidle kontakt om relevante faglige aktiviteter.

Norwegian Cognitive Linguistics Association

Forskergruppa har som mål å styrke forskningen innen norsk som andrespråk og dermed gi økt kunnskap om innlæreres norsk og deres mulighet for språklig videreutvikling. Samtidig arbeider forskergruppa for økt innsikt i tospråkliges livssituasjon, særlig gjennom studier av litterære tekster hvor dette er tema.

Forskergruppa føler et spesielt ansvar for forskning i tilknytning til voksne akademikere som lærer det norske språket i et universitetsmiljø.

Forskergruppe for talespråk springer ut av flere talemålsprosjekt ved ILN: UPUS-prosjektet, NoTa-Oslo, TAUS og ScanDiaSyn. Gruppas aktiviteter vil framover være knyttet til arbeidsseminarer.

Forskergruppa for tekst og retorikk består i 2010 av fire fast ansatte og 15 stipendiater innen fagdisiplinene diskursanalyse, retorikk, pragmatikk, sakprosaforskning, samtaleanalyse, semiotikk, systemisk-funksjonell lingvistikk og tekstlingvistikk. 

Hovedmålet til forskergruppen for tekstutgivelse er å samle, vurdere og synliggjøre kildeskrifter og tekster av betydelige norske og nordiske forfattere med sikte på utgivelse. 

Forskergruppen for teoretisk lingvistikk består av forskere innen fagfeltet fra flere forskjellige institutter ved HF.