Kognitiv lingvistikk

Hovudmålet til forskargruppa i kognitiv lingvistikk er å teste kognitive lingvistiske hypotesar i lys av forskingsdata frå fleire språk, å skaffe oppdaterte og kognitivt baserte teoretiske innsikter og reiskapar for leksikografar og forfattarar av grammatikkar og lærebøker og å hjelpe til med å vidareutvikle det kognitive forskingsmiljøet ved Det humanistiske fakultet.

Om kogntitiv lingvistikk

Kognitiv lingvistikk er eit knippe lingvistiske teoriar som alle byggjer på desse hypotesane:

Hjernen er interaktiv og ikkje-modulær

  1. Hjernen er interaktiv og ikkje-modulær
  2. Språkleg kunnskap er eit særtilfelle av generell kunnskap
  3. Språklege strukturar kan forklarast med utgangspunkt i allmenn kognisjon

Tyding og kategoriar står sentralt

  1. Kognitiv lingvistikk fokuserer på tyding, sidan tyding er det språk handlar om.
  2. Studiet av språk er i stor grad det same som studiet av kategoriar. Kategoriar har i stor grad prototypisk struktur.

Grammatikken er eit maksimalistisk nettverk av symbolske strukturar

  1. Språket har strukturar av tre slag: fonologiske, semantiske og symbolske, der dei siste er kombinasjonar av fonologiske og semantiske strukturar.
  2. Leksikon, morfologi, og syntaks utgjør eit kontinuum av symbolske strukturar.
  3. Symbolske strukturar i alle storleikar – morfem, ord, frasar, setningar osb. – er bundne i hop i eit sterkt redundant maksimalistisk mentalt nettverk.

     

Prosjekt

ASKeladden - Morsmålstransfer i norsk innlærerspråk - en korpusbasert tilnærming (prosjektets webside)
 

Ressursar

NORKOG - Norsk forening for kognitiv lingvistikk

Publisert 23. aug. 2010 16:11 - Sist endret 1. juli 2016 10:47

Deltakere

Detaljert oversikt over deltakere