Nordisk språkvitenskap

Forskergruppa for nordisk språkvitenskap samler forskere som har faglige interesse innenfor flere sentrale områder innen nordisk språkvitenskap.

Om gruppen

Faglige interesseområder:

  • norsk (nordisk) grammatikk 
  • talemål / dialektologi / sosiolingvistikk
  • nordiske språk / komparativ nordisk språkvitenskap
  • språkhistorie / språknormering

Medlemmene av gruppa har sine faglige tyngdepunkter litt ulikt fordelt innenfor disse områdene, men alle har interesser innen flere områder, og derfor er fagområdene samla i ei gruppe.

Om nordisk språkvitenskap

  • Norsk (nordisk) grammatikk , som omfatter morfologi og syntaks, er et sentralt område innen nordisk språkvitenskap. Det er i seinere år skrevet mye om grammatiske emner, både av nordister og allmennlingvister. Men mange felter av grammatikken har vi fortsatt liten kunnskap om. Det er også behov for bredere kunnskap (semantisk, pragmatisk) om konstruksjoner og fenomener som vi har gode formelle beskrivelser av. Gruppa vil derfor ha som siktemål å ta opp både teoretiske og mer empiriske temaer innen norsk og nordisk grammatikk.
     
  • Talemål / dialektologi / sosiolingvistikk er et fagområde som tar for seg variasjon i talemålet - geografisk, sosial, etnisk e.l. Tidligere var det de tradisjonelle dialektene som stod i fokus, mens det i dag i større grad er utviklinga i talemålet og dermed språket i byer og tettsteder. I seinere år er feltet også utvida til språket hos innvandrere og deres etterkommere. Et nasjonalt forskningsprosjekt på dette feltet er UPUS (Utviklingsprosesser i urbane språkmiljø), som gruppa vil ha kontakt og samarbeid med.
     
  • Nordiske språk / komparativ nordisk språkvitenskap. Nordiske eller nordgermanske språk er de germanske språka som blir snakka i Skandinavia og på Island og Færøyene. Historisk sett er disse språka nært beslekta, men i dag faller de tydelig i to hovedgrupper, nemlig på den ene sida språka i Skandinavia, og på den andre sida språka på de atlantiske øyene (islandsk og færøysk). Disse språka er knytta sammen ikke bare gjennom et felles genetisk opphav, men også gjennom mangfoldige forbindelser i fortid og nåtid, både innbyrdes og med språk utenfor den nordiske gruppa. Dette er et område som instituttet har særlig kompetanse i, bl.a. ved at instituttet har egne ansatte som ivaretar undervisning og forskning i dansk, svensk og islandsk, i tillegg til at instituttet har spesialkompetanse på færøysk. Å studere disse forbindelsene og hva de har hatt å si for utviklinga av de enkelte nordiske språka, vil være hovedfokus for denne delen av arbeidet i forskergruppa.
     
  • Språkhistorie / språknormering. Språkhistorie og språknormering er to disipliner som er nært forbundet med hverandre. Især er nyere språkhistorie i stor grad normeringshistorie, for det er vanskelig å forstå nyere norsk språkhistorie uten at normeringsteori blir trukket inn. De nordiske språksamfunna er for øvrig til dels svært forskjellige, samtidig som en i de siste halvannet hundre åra også har sett ymse former for organisert språkpolitisk samarbeid, som bl.a. har tatt sikte på å minske den ortografiske avstanden mellom de skandinaviske skriftspråka og hindre at språka glir lenger fra hverandre ved opptak av nye ord fra andre språk. Samarbeid
Publisert 23. aug. 2010 16:11 - Sist endret 18. apr. 2011 13:48