Om fagfeltet tekst og retorikk

Tekstvitenskap

Forskergruppa Tekst og retorikk arbeider med muntlige, skriftlige, verbalspråklige og multimodale ytringer. Ytringer betraktes som sosiale handlinger mennesker i mellom i nåtid og fortid i alle mulige situasjoner og sammenhenger. Ytringene som gruppa studerer, forstås som meningsskapende kommunikative handlinger. Studiet av slike meningsskapende ytringer kaller vi i forskergruppa for tekstvitenskap.

Forskergruppas faglige og metodiske forankring

Forskergruppa forholder seg til en rekke forskjellige tekst- og språkvitenskapelige teorier, for eksempel samtaleanalyse, pragmatikk, literacy-forskning, diskursanalyse, semiotikk, retorikk, ulike varianter av funksjonell lingvistikk og narratologi. Fagmiljøet søker ut over den tradisjonelle tekst- og språkanalysen i arbeidet med de tekstene, ytringene og samtalene det studerer. Forskergruppa er opptatt av å utvide metodene den tar i bruk i retning av etnografiske undersøkelser: ytringer, samtaler og tekster forstås i forhold til aktiviteter i ulike kultur- og situasjonskontekster. Fagmiljøet tar i bruk en rekke kvalitative og kvantitative metoder som vanligvis er kjent fra samfunnsforskningen.

Diskursanalyse

Diskuranalyse en studiet av hvordan mening skapes i samhandlingen mellom tekst/ytring og kontekst. Diskursanalysen er særlig opptatt av å studere hvordan kulturelt skapt mening framstår som naturlig og selvsagt i en kultur. Dermed preges diskursanalysen av en ideologikritisk tilnærming.
[Les mer]

Pragmatikk

Pragmatikk er en vid betegnelse for en rekke ulike teorier som studerer kontekstens betydning for språkbruk. I utgangspunktet har pragmatikken sprunget ut av et språkfilosofisk studium av kontekstuelle aspekter ved mening, slik som referanse, språkhandlinger og implisitte budskap (implikatur). I dag er pragmatikk en betegnelse også på andre teorier som studerer språket i bruk i ulike kontekster.
[Les mer]

Retorikk

Retorikk kan enklest forstås som kunsten å overbevise andre mennesker i alle former for mellommenneskelig kommunikasjon.
[Les mer]

Sakprosaforskning

Sakprosa omfatter alt fra bruksanvisninger, aviser og stortingsmeldinger til biografier og essays. Siden 1994 har sakprosa blitt gradvis etablert som et eget forskningsfelt i Norden, især i Norge og Sverige.
[Les mer]

Samtaleanalyse

Samtaleanalyse er studiet av språklig og multimodal interaksjon ansikt-til-ansikt og via ulike medier (telefon, TV, chattekanaler. Samtaleanalysen undersøker deltakernes forhandling om mening og de regler og konvensjoner som deltakerne forholder seg til i fortolkningen av hverandres ytringer. Metoden er egnet til å studere den kommunikative konstruksjonen av identitet og sosiale relasjoner, såvel som språkbruk som et prosessuelt fenomen.
[Les mer]

Semiotikk

Semiotikk er vitenskapen der en studerer hvordan mening skapes av mennesker ved hjelp av ulike meningsskapende ressurser slik som språk, bilder og musikk, såkalte modaliteter. Semiotikken er dermed en tegnvitenskap. Semiotikere kan også studere andre dyrearters ressurser for kommunikasjon og meningsskaping.
[Les mer]

Systemisk-funksjonell lingvistikk (SFL)

Systemisk-funksjonell lingvistikk er en meningsbasert teori om språk. Språkteorien er delt i en systemisk del og en funksjonell del. Språket studeres derfor både som system og som handling.
[Les mer]

Tekstlingvistikk

Tekstlingvistikk er det systematiske studiet av teksters strukturer. Tekstlingvistikken forsøker å beskrive generelle regler og spesifikke normer for teksters ulike deldimensjoner på makro- og mikronivå, slik som overordnede komposisjonsprinsipper og relasjonene mellom setninger i tekster.
[Les mer]