Sakprosaforskning

Sakprosa er et unikt skandinavisk begrep, og det finnes flere konkurrerende definisjoner. I skolen er det vanlig å definere sakprosa som ”tekster som ikke er fri diktning,” og hovedvekten legges på sjangere som artikkel, reportasje, intervju, brev osv. Man har her ofte et prototypisk syn på sjanger. Denne definisjonen er enkel å forholde seg til, men begrenser hva vi kan betegne som sakprosa, fordi det gir et krav om fravær av diktning. I Hva er sakprosa (2008) bygger Johan L. Tønnesson på Claus Detlefs definisajon fra 1988 av sakprosa som ”tekster som adressaten har grunn til å oppfatte som direkte ytringer om virkeligheten” og han skiller mellom litterær sakprosa, som i hovedsak er forlagsutgitte publikasjoner med navgitte forfattere, og funksjonell sakprosa som omfatter alle øvrige sjangere og publikasjonsformer.

Forskningsmiljøet Norsk sakprosa forstår begrepet som en kulturell og historisk kategori, og utforsker tekster i kontekst.

Sentral litteratur

• Berge, Kjell Lars: “Det vitenskapelige studiet av sakprosa” i Berge. m.fl.: Fire blikk på sakprosaen (2001)
• Detlef, Claus: Bogen om sagprosa (1988)
• Englund, Boel og Per Ledin (red.): Teoretiska perspektiv på sakprosa (2003).
• Eriksen, Trond Berg og Egil Børre Johnsen: Norsk litteraturhistorie. Sakprosa fra 1750 til 1995. Bind I og II (1998)
• Grepstad, Ottar: Det litterære skattkammer. Sakprosaens teori og retorikk (1997)
• Johnsen, Egil Børre (red.): tre årbøker fra Norsk Sakprosa:
  • Virkelighetens forvaltere (1995)
  • Forbildets forbilder (1996)
  • Tekstens mellommenn (1997)
• Skriftserien fra Prosjektmiljøet Norsk sakprosa, Oslo 2001-2004
• Tønnesson, Johan L. (red.): Den flerstemmige sakprosaen. Nye tekstanalyser (2002)
• Tønnesson, Johan L. Tekst som partitur (ss. 21–35) (2004)

Innføringsbøker

• Johan L. Tønnesson: Hva er sakprosa? (2008)

Fagmiljøer

• Københavns universitet
• Lunds universitet
• Universitetet i Bergen

Nettsteder

• Sakprosabloggen