Tekstutgivelse og resepsjon

Forskergruppen "Tekstutgivelse" har etablert seg med nytt navn, nye medlemmer og nye mål for forskningssamarbeidet knyttet til digitaliseringen i humaniora og de muligheter og utfordringer den innebærer. Vi ønsker å studere og publisere tekster knyttet til den pågående digitaliseringen innen humaniora, især nasjonalbibliotekets Bokhylla.no.

Bokhylla

I norsk sammenheng er nasjonalbibliotekets digitalisering av samlingene via bokhylla.no ett av flere eksempler på den omfattende og pågående digitalisering av biblioteker og arkiver ved en rekke kulturinstitusjoner i Norge. Nasjonalbibliotekets prosjekt Bokhylla kan sammenlignes med de store digitaliseringsprosjektene og omfatter i prinsippet alt trykt materiale frem til vår tid. Man tar ikke bare vare på alt det publiserte av en forfatters utgivelser i form av Samlede verker, som lenge var bokmediets form for konservering. Man tar vare på alt, i alle varianter, av alle forfattere. Det er en kumulativ konservering som er så radikal og overveldende at den fort kan ende sine dager på en digital kirkegård. Det vil ingen være tjent med, aller minst forskere som har som oppgave å forvalte kulturarven.

Som forskergruppe vil vi kartlegge måter å håndtere dette store digitaliserte materialet på. Tidligere har vi måttet velge ut representative forfattere og bestemte verk som vi har lest nærmere og lagt til grunn for vår forskning og våre kategorier, enten det har vært spørsmål om epoker, genrer, motiver eller temaer, enten metodene har dreid seg om å finne strukturer i et større materiale eller vi har vært henvist individuell lesing og analyse. Vi har kanonisert enkelte forfattere og lagt andre til side. Vi har gjenutgitt enkelte verker og gjenlest dem i generasjoner. Endelig har vi skrevet litteraturhistorier på bakgrunn av nærmere lesning av de samme verkene og latt andre ligge, eller vi har tradert allerede etablerte forestillinger og fremstillinger uten fornyet omgang med empirien.

Sirkulasjonen av trykte skrifter inkluderer så vel produksjon som distribusjon og resepsjon. Store deler av vår kanon vil nå kunne belyses på nytt. Mulighetene er til stede for en revidering og en revurdering av hele vår litteraturs historie fordi det empiriske materialet både er så lett tilgjengelig og så omfattende at ingen har lest det eller kommer til å lese det. Utfordringene er mange, men de kan samles under følgende begreper og problemstillinger:

  • Begrepet verdenslitteratur
  • Prosesser for kanonisering
  • Digitale verktøy og metoder
  • Tematiske søk i store korpus
  • Litteraturhistorieskriving

Spørsmålet er hva vi skal lese og ikke minst hvordan vi skal lese det som nå er blitt så lett tilgjengelig. Hva skal denne tilgangen til store korpus bidra til? Hvordan skal vi behandle de store mengdene med tekst som vi ikke har tid til å lese oss gjennom manuelt, langt mindre nærlese? Og hvilke konsekvenser vil søk og nærmere undersøkelser ha å si for etablerte begreper om epoker, genrer, kanoniserte forfatterskap og klassiske verk som vi leser igjen og igjen? Dette kan få omfattende virkninger på alt fra pensumlister til litteraturhistorieskriving, studier av kanon og forvaltningen av den litterære arven. Kan vi gjøre bruk av nye metoder for søk og kartlegging gjennom digitale verktøy? Hvilke erfaringer kan vi trekke veksler på? Disse spørsmålene vil forskergruppen forsøke å belyse gjennom lesegrupper, seminarer, gjesteforelesninger og konferanser.

Samarbeid

Forskergruppen har samarbeidspartnere ved flere institusjoner og et stort internasjonalt kontaktnett.
 

Publisert 23. aug. 2010 16:11 - Sist endret 5. des. 2017 20:18