Teoretisk lingvistikk

Forskergruppen for teoretisk lingvistikk består av forskere innen fagfeltet fra flere forskjellige institutter ved HF.

Om gruppen

Ved Universitetet i Oslo har det i lang tid vært drevet forskning i teoretisk lingvistikk på høyt nivå og med betydelig internasjonalt gjennomslag.

Universitetet i Oslo er et stort universitet, med et bredt spenn av aktivitetsfelt innenfor språkvitenskap. Derfor er forskning i teoretisk lingvistikk ikke blitt kjennetegnende for språkforskningen her på samme måte som for eksempel ved Universitetet i Tromsø, som siden 2002 har hatt et Senter for fremragende forskning i teoretisk lingvistikk (CASTL). Med en forskningsgruppe kan vi gjøre den teoretiske lingvistikken mer synlig og markere den som et tyngdepunkt også her. Det er et større mangfold i teoretisk lingvistisk forskning her enn ved de andre universitetene i Norge, teoretisk og fenomenologisk. Dette mangfoldet er verdifullt.

Når det gjelder forskning i semantikk, framstår UiO som et nasjonalt tyngdepunkt. Samlet sett er det her stor interesse og gode forutsetninger for å fortsette å utforske grensesnittene mellom fonologi, syntaks, semantikk og pragmatikk. Det som binder oss sammen, er et sett med grunnleggende antakelser:

• språklige uttrykk er bygd opp i tråd med universelle strukturprinsipper i samspill med språkspesifikke variabler

• språklige innhold bygges komposisjonelt: Betydningen til et sammensatt uttrykk er en funksjon av betydningene til delene

• tolkningen av en ytring er et resultat av et samspill mellom språklige innhold, kontekstuelle faktorer, kooperasjonsmaksimer og prinsipper knyttet til relevans og optimalitet

• det er mulig å modellere disse sammenhengene på en presis måte.


Vi ønsker å utdype dette felles forskningsperspektivet slik at resultatet kan bli mer og bedre forskning. En gruppe som samler alle språkforskere ved universitetet som deler dette synet, vil generere en synergi som universitetet og hver enkelt forsker vil ha mye å tjene på.

Slik vi forstår begrepet teoretisk lingvistikk, står det ikke i noe motsetningsforhold til empirisk fundert lingvistikk. Språkforskning baserer seg i dag i stor grad på data som hentes fra tale- og tekstkorpora. Dette gjenspeiler en fornyet interesse for språkets autentiske ytringsformer og for språklig variasjon. Samtidig ser vi en forsterket erkjennelse av at språket har både en funksjonell og en kognitiv basis.

Det finnes ulike innfallsvinkler til teoretisk språkvitenskap, og ulike rammeverk å arbeide innenfor, uten at de utelukker hverandre. Vi ser det som opplagt at en forskningsgruppe som tar utgangspunkt i det grunnsynet som er skissert, må favne om flere teorier. Brytninger mellom teorier er fruktbare. Den praktiske konsekvens av dette er at forskningsgruppen må være åpen for alle som ønsker å slutte seg til.

Publisert 23. aug. 2010 16:11 - Sist endret 27. okt. 2015 09:17