Giuliano D’Amico er tilsatt som førsteamanuensis i Ibsenstudier

D’Amico har en mastergrad i nordisk fra Universitetet i hjembyen Torino i Italia, og i løpet av studiene var han på to utvekslingsopphold i Oslo hvor han fordypet seg i norsk språk, litteratur og kultur. 

Giuliano D’Amico (foto: Olaf Christensen)

– Takket være studieoppholdet kom jeg i kontakt med Ibsen-miljøet ved UiO, noe som gjorde at jeg ønsket å fortsette Ibsen-studiene mine i årene som kom, forteller D’Amico.

Etter noen år som timelærer i nordisk litteratur ved universitetene i Torino og Milano, fikk han en stipendiatstilling ved UiO i 2008, for å forske på Ibsen i italiensk oversettelse. Dette resulterte blant annet i monografien Domesticating Ibsen for Italy. Enrico and Icilio Polese’s Ibsen Campaign, som kom ut i 2013. Etter avlagt doktorgrad jobbet han som førsteamanuensis i nordisk litteratur ved Høgskolen i Volda og NTNU.

Hyller Erasmus-programmet

– Det har vært år med mye reising, med andre ord, og det kjennes godt å komme tilbake til institusjonen som på mange måter er min alma mater, sier han og benytter anledningen til å hylle Erasmus-programmet, som i fyller 30 år i år: Uten muligheten til å utveksle til Oslo, som jeg fikk i sin tid, ville mitt profesjonelle liv sett veldig annerledes ut!

D’Amico sier at hans spesialkompetanse ligger i skjæringspunktet mellom oversettelsesstudier, resepsjonsteori og bokhistorie. Han har vært spesielt opptatt av å vise at Ibsen, så vel som norsk litteratur generelt, er et internasjonalt fenomen, og vil gjerne fortsette med dette når han nå begynner på Ibsen-senteret.

Opphavsretten som litteraturvitenskapelig og litteraturhistorisk kategori

– Først og fremst håper jeg at studentene ved Senteret, som pleier å være en internasjonal gjeng, kan bli nysgjerrige på hvordan Ibsen er blitt oversatt og mottatt i de respektive hjemlandene, og at de gjerne vil skrive en masteroppgave om det!

Når det gjelder forskning, har D’Amico en del små og større prosjekter han vil jobbe med, blant annet en studie av Ibsenresepsjonen i det Teosofiske selskap i Storbritannia. Han har også begynt på et større prosjekt om opphavsrettshistorie og det moderne gjennombrudd.

– Med dette prosjektet ønsker jeg å vise at opphavsretten kan brukes som en litteraturvitenskapelig og litteraturhistorisk kategori, og at det moderne gjennombrudd i Norge – med Ibsen i spissen – ble dypt påvirket at den daværende debatten om opphavsretten, utdyper han. Om denne perioden utgjorde et ”skandinavisk øyeblikk i verdenslitteraturen”, er det også takket være opphavsrettslovene - eller mangelen på dem! - som var gyldige da. Dette åpner opp for interessante oversettelses- og resepsjonsteoretiske problemstillinger, som jeg ønsker å utforske i de neste årene, avslutter D’Amico.

Av Ellen Evju Jahr
Publisert 4. sep. 2017 11:54 - Sist endret 5. sep. 2017 12:05