Etter ære

Forskergruppen Litteratur og affekt arbeider for tiden med forskningsprosjektet ”After honor”, der vi i et historisk perspektiv studerer æreskulturens avslutning i de nordiske samfunn, slik den kommer til uttrykk i litteratur og film. Studiet gir bakgrunn for forståelse av en av samtidens mest aktuelle kulturelle utfordringer, nemlig kulturmøtet mellom sterke æreskulturer og vestlige velferdssamfunn.

Om prosjektet

Både i kraft av sin norrøne og sin antikke arv var de nordiske samfunn fra gammelt av utpregede æreskulturer. Det råder konsensus om æresfølelsens avgjørende betydning i norrøne samfunn. Prosjektet vil studere denne æreskulturen og dens avslutning ved hjelp av fire historiske punktnedslag:

  1. Norrøn kultur som æreskultur.
  2. Henrik Ibsens ”heroisme” som problematisering av æresforestillingene ved overgang til moderniteten.
  3. Verdenskrigene og etterkrigstiden som det kulturelle æresbegrepets avslutning.
  4. Det sekulariserte velferdssamfunn som en anti-æreskultur.

Prosjektet bør ses som en del av den fornyende forskningstrenden som ofte går under betegnelsen ”the affective turn”. Det dreier seg om en renessanse innen filosofi, psykologi, medieforskning og litteraturvitenskap for affekt og emosjonalitet. Faglitteraturen om æresforestillingenes idéhistorie speiler en utvikling innenfor hva som ofte kalles ”the bipartite theory of honor”, dvs. ”ekstern” versus ”intern” ære. Ekstern ære dreier seg om et samfunns æreskodeks, og det ”gode navn og rykte” eller prestisje som samfunnet tilkjenner den enkelte. Intern ære er nesten synonym med personlig integritet eller karakter. Ut fra faglitteraturen skjer det en subjektivisering i historiens løp; den privilegerer i økende grad edle personlige egenskaper som grunnlag for æresfølelse.

Flere forskere har pekt på æreskulturens svekkelse i de vestlige samfunn, bl.a. som følge av denne subjektiviseringen. I ettertid kan man også se at subjektiviteten representerer en spenning i forhold til den kulturelle æreskulturen også ganske tidlig. De to verdenskrigene kom til å utlade etablerte æresforestillinger i den vestlige verden, noe som gjenspeiler seg i krigslitteraturen og i etterkrigstidens kulturklima. Det senmoderne velferdssamfunn er et likhetsorientert samfunn, der heltedyrkelse og ære spiller en mindre rolle. Faktisk fins det mange eksempler på at tidligere æreløse egenskaper og hendelser kan gi grunnlag for berømmelse og overveldende interesse. Fra kulturfronten kunne man nevne filmer som Borat, TV-serier som Klovn, og romaner som Knausgårds Min kamp (der forfatteren skriver åpent bl.a. om sin tidlige sædavgang…).

Viktige arenaer for studiet av æresbegrepets betydning er hva forskningslitteraturen kaller ”æresgrupper” eller ”affektgrupper”, dvs. familie, klan, imperium og nasjon. Kjønn spiller også en viktig rolle i æresbegrepets historie. Æreskulturer er oftest sterke mannskulturer, om enn graden av seksualisering av æresfølelsen varierer.

Mål

Forskningsprosjektet ”After honor” vil studere ekstern og intern æreskodeks i slike æresgrupper, slik det kommer til uttrykk i utvalgt materiale fra de fire historiske fokuspunktene. Det vil si at prosjektet spenner fra norrøne sagaer til nordisk samtidslitteratur. Kulturmøter mellom nordisk- og annen kultur er i ulik grad aktuelle i alle disse historiske epokene, men særlig i samtidslitteraturen blir det aktuelt å studere litteratur som gjenspeiler det nye innslaget av æreskultur i de etablerte velferdsstatene i Norden.

 

 

 

 

 

Publisert 27. okt. 2016 10:20 - Sist endret 24. nov. 2017 12:03