Vi forsker på: Grammatikk

Språk er komplekse systemer, og vi språkbrukere har en omfattende kunnskap om hvordan vi skal lage og forstå setninger. Noe av denne ubevisste kunnskapen er emne for grammatikken.

Grammatikk deles gjerne i to felt, morfologi og syntaks. Morfologien ser på ord, både på hvordan de bøyes (f.eks. hest-er), og hvordan de kan være dannet av andre ord (f.eks. bruk-bar, eller brann-bil). Syntaksen ser på hvordan ordene settes sammen, til ordgrupper (f.eks. en brun hest) og setninger (f.eks. Kari har en brun hest).

Forskning i grammatikk søker å finne ut mer om morfologi og syntaks - og forholdet dem imellom - i morsmål eller fremmedspråk, i ubeskrevne eller velbeskrevne språk.

Når vi sammenligner ulike språk, ser vi at det er både likheter og forskjeller mellom dem. Likheter og forskjeller mellom språk er sterkt fokusert i dagens forskning i grammatikk. Det finnes ulike teorier om hvordan språk kan være og ikke være, og disse spiller en viktig rolle for forskingen i enkeltspråk.

Grammatisk forsking har en rekke anvendelsesområder, f.eks. språkundervisning, språkteknologi og rådgivning ved språkvansker.

Ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier foregår det forskning i grammatikk fra ulike teoretiske synsvinkler. Spesielt aktuelle språk er norsk og andre nordiske språk, og språk i Afrika.

Forskergrupper

 

Publisert 23. nov. 2010 16:54 - Sist endret 29. okt. 2014 10:40