English version of this page

Kurs og veiledning

 

 

Kurs i bruk av korpus og søkeprogrammer

Tekstlaboratoriet holder kurs for små og store fagmiljøer i bruk av korpus og bruk av ulike søkeprogrammer. Ta kontakt dersom dere er interessert i slike kurs!

GREI - gramatikkspill

Tekstlaboratoriet tilbyr GREI-kurs til språklærere på barneskolen, ungdomsskolen og videregående skole. Kurset gir blant annet en innføring i grammatikkspillene og trebyggingen på VISL-sidene. VISL tilbyr ulike morsomme grammatikkaktiviteter for 26 språk. Tekstlaboratoriet har tilpasset spill og trebygging til bokmål og nynorsk, og har laget en norsk inngangsside - GREI.

Dersom det er interesse for det, holder Tekstlaboratoriet også kurs for HFs ansatte og studenter.

Veiledning og andre tilbud til masterstudenter og ph.d.-stipendiater

Vi kan tilby prosjekter og veiledning til framtidige masterstudenter og ph.d.-stipendiater innenfor fagområder som lingvistikk, datalingvistikk, korpuslingvistikk og humanistisk informatikk, samt norsk og andre språkfag. Ta kontakt med professor Janne Bondi Johannessen på e-post, eller kom innom oss i sjette etasje i Henrik Wergelands hus for en prat. Nedenfor finner du noen forslag til masterprosjekt ved Tekstlaboratoriet og en oversikt over studenter og stipendiater som har fått eller får hjelp til sine prosjekter av Tekstlaboratoriet.

Forslag til masterprosjekter ved Tekstlaboratoriet

Oppgavene kan gjerne gjøres i samarbeid med Tekstlaboratoriets personale:

  • Teknisk assistanse, veiledning i bruk:
    Kristin Hagen, Anders Nøklestad, Joel Priestley

  • Vitenskapelig veiledning - fra mindre hjelp til formell hovedveileder:
    prof. Janne Bondi Johannessen og senioringenør Anders Nøklestad, ph.d.

Forslagene fordeler seg på mange fagfelt og fagområder innen lingvistikk, og fra norsk og nordisk til flerspråklige studier.

  • Fonologi/Lydverk: Retroflekser. Hvordan er fordelingen og distribusjonen av retroflekser (plosiver, frikativer) i en bestemt dialekt? (Velg selv en – eller to for sammenligningens skyld – av dialektene i østlandsområdet.) Det er mange lydlige og strukturelle omgivelser som kan influere på realiseringen av mulige retroflekser. Se også gjerne på ulike grupper av befolkningen (kjønn, alder, tidsepoke).
    Tekstlab-ressurs: Nordic Dialect Corpus, Norsk talespråkskorpus-Oslodelen, TAUS, Big Brother-korpuset.
  • Morfologi /Formverk: Dativ. Hvordan er bruken av dativ i dagens dialekter? (Velg en eller flere av dialektene i dativbeltet). Se gjerne på forekomster i forhold til kjente dativomgivelser (etter bestemte preposisjoner, syntaktisk funsjon, betydning). Sammenlign mellom grupper: unge, gamle, kvinner, menn. Sammenlign gjerne også mellom ulike tidsperioder: 1970-tallet, 2000-tallet.
    Tekstlab-ressurs: Nordic Dialect Corpus, Nordic Syntactic Judgement Database
  • Morfologi /Formverk:Sammensatte ord. Hva slags sammensatte ord dannes produktivt i tale og skrift? Se på ordklasser, betydning, fugeelementer, semantikk. Sammenlign gjerne ulike forfattere eller ulike grupper (alder, kjønn)
    Tekstlab-ressurs: Nordic Dialect Corpus, Norsk talespråkskorpus-Oslodelen, Big Brother-korpuset, Oslokorpuset av taggede, norske tektster (bokmål og nynorsk), Leksikografisk bokmålskorpus, TAUS
  • Morfologi og syntaks: Demonstrativer. Hvilke deiktiske demonstrativer brukes i ulike dialekter? Det er mange variasjoner, med kombinasjon av artikkel og stedsadverb. Velg noen få dialekter i Norge og nabolandene og studer bruken og bruksbetingelsene.
    Tekstlab-ressurs: Nordic Dialect Corpus
  • Morfologi og syntaks: Pronomensystemet i Oslo-området. Hvilke kasusformer av personlige pronomen brukes i Oslo-området, nominativ eller akkusativ eller begge? Er det forskjell når det gjelder grammatisk person og tall? Er det forskjell på hva slags syntaktisk posisjon pronomenet står i? Hvordan er forskjellene mellom øst og vest, ung og gammel, etnisk norsk eller utlending? Oppgaven kan være alt fra beskrivende til ganske teoretisk.
    Tekstlab-ressurs: NoTa-korpuset.
  • Morfologi/syntaks: Bindingsforhold i talt Oslo-mål. Hvordan ser bindingssystemet ut i Oslo-mål? Forholdet mellom pronomener (f.eks. han, dem ) og anaforer (han selv, seg selv, dem han selv) er redegjort for i den teoretiske litteraturen, men hvor godt stemmer teorien med faktisk språkbruk? Hvordan er forskjellene mellom øst og vest, ung og gammel, etnisk norsk eller utlending? Oppgaven kan være fra beskrivende til teoretisk.
    Tekstlab-ressurs: NoTa-korpuset, Big Brother-korpuset, Oslo-korpuset.
  • Morfologi og syntaks: Navneartikler: Mange dialekter bruker artikler ved navn. Hvordan er bruksbetingelsene? Hvor stor er variasjonen? Se både på Norge og Norden (noen utvalgte dialekter).
    Tekstlab-ressurs: Nordic Dialect Corpus, NoTa-Oslo, TAUS
  • Syntaks/leksikografi: Negative polaritetsuttrykk i talespråk. Hva slags negative polaritetsuttrykk (f.eks. en eneste tøddel, fem flate øre) finnes i talespråk? Hvor stort er omfanget? Hva slags ord og konstruksjoner utløser negative polaritetssutrykk, og i hvilket omfang? Oppgaven kan være alt fra beskrivende til teoretisk.
    Tekstlab-ressurs: NoTa-korpuset, Big Brother-korpuset, Nordisk dialektkorpus
  • Syntaks / Ordstilling. Ordstilling. Mens standardordstillingen i norsk er V2 i hovedsetninger og V3 i undersetninger, er realiteten en helt annen i mange norske dialekter. Velg en eller flere dialekter og studer inngående hvordan forholdene er i forhold til bestemte leksikalske og grammatiske forhold. Sammenlign gjerne mellom ulike grupper: unge, gamle, kvinner, menn.
    Tekstlab-ressurs: Nordic Dialect Corpus, Nordic Syntactic Judgement Database, NoTa-Norsk Talespråkskorpus–Oslo-delen, TAUS
  • Ymse: Norsk språk i Amerika. Likheter og ulikheter mellom norsk i Norge og norsk i Amerika mht. fonologi, ordvalg, syntaks osv. eller sammenlikning mellom norsk i Amerika før og nå.
    Tekstlab-ressurs: lydopptak fra Amerika fra 1930 - 2010.
  • Ymse: Emosjon. Retorikken nevner mange begrep (gjentagelse, alliterasjon, avbrytelser) som knyttes til bestemte effekter. Undersøk hvilke grep som brukes ved tale i emosjonelle sammenhenger.
    Tekstlab-ressurs: Big Brother-korpuset
  • Oversettelse: Hvert språk har et stort sett av diskurspartikler (vel, ja, i det hele tatt, kanskje) som har som funksjon å uttrykke spesielle holdninger taleren/forfatteren har til det som sies. Disse er ofte vanskelige å oversette, og det er derfor interessant å se på hordan dette gjøres. Velg oversettelser mellom to eller flere språk og undersøk.
    Tekstlab-ressurs: Oslo Multilingual Corpus
  • Oversettelse: Aspekter ved oversettelse fra norsk til beslektede språk. Gransking av oversettelsene av Sofies verden (av Jostein Gaarder) til en mengde skandinaviske og germanske språk med henblikk på ulike språklige forhold (syntaks, leksikon).
    Tekstlab-ressurs: Sofie-trebanken.
  • Forfatter-språk: Under søk utbredelsen av adjektiver, og se på betydningstyper, antall, forskjellighet ... Sammenlign to forfattere med hensyn på dette.
    Tekstlab-ressurs: Leksikografisk bokmålskorpus
  • Språket i elevtekster: Hva skal til for at elever får beste karakter i ulike typer oppgavetekster? Hvordan fordeler ulike distrikter seg på typer oppgavevalg og karakternivå? Spiller det noen rolle hva som er elevenes hovedmål? Hva med variasjon fra år til år?
    Tekstlab-ressurs: KAL-korpuset (elevtekster fra Avgangsprøva i norsk skriftlig hovedmål (10. klasse).
  • Programmering: Annotering/automatisk gjenkjenning av ulike forhold i tekster.
  • Tekstforskning: Bruk av metaforer og simili i Oslo-områdets talemål.
    Tekstlab-ressurs: NoTa-korpuset.
  • Osv. ...

Masteroppgaver fra nåværende og tidligere Tekstlab-ansatte

Noen nåværende og tidligere master/ph.d.-studenter ved Tekstlaboratoriet:

Master/ph.d.-studenter veiledet av professor Janne Bondi Johannessen:

Utenlandske gjester:

  • 2016-17: Yuki Minamisawa, ph.d, Osaka universitet, Japan
  • 2016:  Pavla Bartásková, master, Praha, Tsjekkia

Ved UiO:

  • 2016-19: Alexander Kristoffersen Lykke, ph.d
  • 2016-19: Yvonne van Baal, ph.d
  • 2015-18: John Koang (Addis Ababa University), ph.d
  • 2016-17: Linn Iren Sjånes Rødvand, master Lingvistikk
  • 2014: Åshild Søfteland, ph.d., Nordisk språk
  • 2013: Karine Stjernholm, ph.d., Nordisk språk
  • 2012: Eivor Finset Spilling, master Nordisk språk
  • 2011: Eirik Olsen, master Lingvistikk
  • 2011: Stig Rognes, master Lingvistikk
  • 2011: Beate Taranrød, master Lingvistikk
  • 2010: Live Håberg, master Nordisk språk
  • 2010: Marius Olaussen, master Nordisk språk
  • 2009: Ann Helen Lea, master, Nordisk språk
  • 2009: Anders Nøklestad, ph.d., datalingvistikk
  • 2008: Åsne Haaland, ph.d., datalingvistikk
  • 2007: Arne Martinus Lindstad, ph.d., Lingvistikk
  • 2005: Gordona Ilic Holen, master, SLI
  • 2003: Lilja Øvrelid, hovedfag, SLI
  • 2003: Andra Bjørk Jonsdottir, hovedfag, SLI
  • 1999: Arne Martinus Lindstad, hovedag, Lingvistikk
  • 1997: Tone Rise, hovedfag, Lingvistikk, Universitetet i Bergen
  • 1992: Torbjørn Grønner, hovedfag, Fransk

Noen andre master/ph.d.-studenter som har fått hjelp ved Tekstlaboratoriet:

  • 2007: Laila Y. Henriksen, master, lingvistikk
  • 2005: Thomas Myhrvang Gadourek, master, tysk
  • 2005: Tonje Raddum, dr.art ved IKOS
  • 2005: Eszter Horvati, master Humanistisk informatikk
  • 2004: Pia Lane, ph.d., Lingvistikk
  • 2005: Trine B. Egebakken, master, Lingvistikk
  • 2004-5: Kristin Fonnes, hovedfag, Tysk
  • 2004-2005: Einar Stubhaug, master, Humanistisk informatikk
  • 2003: Erik Velldal, hovedfag, SLI
  • 2003: Ragnhild Holberg, hovedfag, SLI

 

Publisert 14. mai 2010 14:42 - Sist endret 22. juni 2016 10:27