Marianne Egeland

Professor

English version of this page

E-post r.m.egeland@iln.uio.no

Telefon +47-22857938

Rom HW 622

Treffetider Etter avtale

Brukernavn

Besøksadresse ILN Henrik Wergelands hus Niels Henrik Abels vei 36 0313 OSLO

Postadresse Inst. lingvistiske og nordiske studier Postboks 1102 Blindern 0317 OSLO

Pressebilde Last ned visittkort

Bakgrunn

Utdannelse/eksamener

mellomfag i engelsk, sosialantropologi og allmenn litteraturvitenskap
magistergrad i allmenn litteraturvitenskap
doktorgrad - dr. philos. - i idéhistorie

Studier og utenlandsopphold i USA, ved St Olaf College, i Mexico By og i Oxford

Arbeidserfaring

flere år i Universitetsforlaget
Norsk sakprosas historie
variert mediepraksis

Undervisnings- og veiledningsområder

litteraturformidling
litteratursosiologi
den litterære institusjon
tekstbedømmelse
litteraturformidlingens genre

Faglige kompetanseområder

Bøker utgitt om

tidspersepsjonen i meksikansk litteratur
den amerikanske dikteren Sylvia Plath
Universitetsforlagets historie
biografien som historisk og litterær genre

Doktoravhandling om biografiens retorikk

Emneord: Litteratur og litteraturvitenskap, Litteraturformidling

Egeland, Marianne (2022). "Troublesome Heritage in the Home of Bjørnstjerne Bjørnson". I Spring, Ulrike; Schimanski, Johan Henrik & Aarbakke, Thea (Red.), Transforming author museums From Sites of Pilgrimage to Cultural Hubs. Berghahn Books. ISSN 978-1-80073-243-8. s. 277–294.
Egeland, Marianne (2021). Virkelighetslitteratur og appropriering: Robert Lowell, Vigdis Hjorth og Karl Ove Knausgård. Nytt Norsk Tidsskrift. ISSN 0800-336X. 38(4), s. 275–287. doi: 10.18261/issn.1504-3053-2021-04-02. Fulltekst i vitenarkiv
Egeland, Marianne (2021). 'De fleste Romaners Læsning er skadelig'. Suhm, Sneedorff og romanen. Edda. Nordisk tidsskrift for litteraturforskning. ISSN 0013-0818. 1, s. 8–21. doi: 10.18261/issn.1500-1989-2021-01-02. Fulltekst i vitenarkiv
Egeland, Marianne (2020). 'Bjørnsons aand lever - og sterkest paa Aulestad'. Personmuseets sted, fiksjon og historie. I Wiig, Marianne & Alsvik, Ola (Red.), Sted, fiksjon og historie. Nasjonalbiblioteket. ISSN 978-82-8186-200-5. s. 113–138.
Egeland, Marianne (2020). Little Women travelling to Scandinavia. European Journal of Scandinavian Studies. ISSN 2191-9399. 50(2), s. 314–334. doi: 10.1515/ejss-2020-2007. Fulltekst i vitenarkiv
Egeland, Marianne (2020). Hamsun i sør og Hamsun i nord. Kunsten å argumentere for et diktersenter. Nordisk Museologi. ISSN 1103-8152. 28(1), s. 42–56. doi: 10.5617/nm.7967. Fulltekst i vitenarkiv
Egeland, Marianne (2020). Fakta og fiksjon, jus og litteratur i 'En Roman af det virkelige Liv' (1855). Nytt Norsk Tidsskrift. ISSN 0800-336X. 37(3), s. 213–224. doi: 10.18261/issn.1504-3053-2020-03-03.
Egeland, Marianne (2020). Om bruken av romanbetegnelsen på 1800-tallet. Hvorfor kalte ikke Camilla Collett Amtmandens Døttre for 'roman'? Edda. Nordisk tidsskrift for litteraturforskning. ISSN 0013-0818. 107(1-2020), s. 34–47. doi: 10.18261/issn.1500-1989-2020-01-04. Fulltekst i vitenarkiv
Egeland, Marianne (2018). Aulestads besværlige arv: 'Godviljens høvdingsete' og 'nazireir'. Historisk Tidsskrift (Norge). ISSN 0018-263X. 97(4), s. 297–315. doi: 10.18261/issn.1504-2944-2018-04-02. Fulltekst i vitenarkiv
Egeland, Marianne (2018). Bjørnson og Aulestad: «uadskillelige» og «uløselige»? Fortellinger om en dikter og hans hjem. Sakprosa. ISSN 1502-6000. 10(1). doi: 10.5617/sakprosa.5837. Fulltekst i vitenarkiv
Egeland, Marianne (2018). Louisa M. Alcott og Dikken Zwilgmeyer: Et nettverk av relasjoner. Norsk Litteraturvitenskapelig Tidsskrift. ISSN 0809-2044. 21(1), s. 7–26. doi: 10.18261/issn.1504-288X-2018-01-02. Fulltekst i vitenarkiv
Egeland, Marianne (2017). Forfatteren, frirommet og virkelighetslitteraturen. 'Du skal kunne mene hva faen du vil om hva faen som helst som forfatter'. I Andersen, Claus Elholm (Red.), Så tæt på livet som muligt. Forlaget Spring. ISSN 978-87-93358-27-0. s. 222–243.
Egeland, Marianne (2017). Inger Johanne's «vi» og «dere». Hvem henvender hun seg til? Edda. Nordisk tidsskrift for litteraturforskning. ISSN 0013-0818. 104(3), s. 277–296. doi: 10.18261/ISSN.1500-1989-2017-03-05. Fulltekst i vitenarkiv
Egeland, Marianne (2016). "Digitalisert resepsjon av en klassiker: Louisa May Alcott i Bokhylla.no". Sakprosa. ISSN 1502-6000. 8(2), s. 1–39.
Egeland, Marianne (2016). Stompa-koden: Oppskriften på en adaptasjonssuksess. I Ommundsen, Åse Marie; Andersen, Per Thomas & Bliksrud, Liv (Red.), Modernitet, barndom, historie. Festskrift til Harald Bache-Wiig. Novus Forlag. ISSN 978-82-7099-851-7. s. 33–46.
Egeland, Marianne (2016). 'Du store alpakka' - eller 'cor-wumph'? Historien om Stompa, Jennings og kostskoleromanen. Edda. Nordisk tidsskrift for litteraturforskning. ISSN 0013-0818. 103(2), s. 123–137. doi: 10.18261/issn.1500-1989-2016-02-04.
Egeland, Marianne (2015). Recognition and authenticity in life writing. International Journal of the Book. ISSN 1447-9516. 13(4), s. 11–22. doi: 10.18848/1447-9516/CGP/v13i04/37056.
Egeland, Marianne (2015). "Frihet, likhet og brorskap i virkelighetslitteraturen". Edda. Nordisk tidsskrift for litteraturforskning. ISSN 0013-0818. 115(3), s. 227–242.
Egeland, Marianne (2015). Anerkjennelse og autentisitet i virkelighetslitteraturen. Norsk Litteraturvitenskapelig Tidsskrift. ISSN 0809-2044. 18(1), s. 34–48.
Egeland, Marianne (2014). Spill med levende mennesker. Litteratur og etikk i praksis. I Dingstad, Ståle; Norheim, Thorstein & Rees, Ellen Rebecca (Red.), Kulturmøter i nordisk samtidslitteratur. Festskrift til Per Thomas Andersen. Novus Forlag. ISSN 9788270997787. s. 251–263.
Egeland, Marianne (2014). Before and after a poet's suicide: The reception of Sylvia Plath. International Journal of the Book. ISSN 1447-9516. 11(3), s. 27–36.
Egeland, Marianne (2013). Stendhal - vår samtidige? Å lese Selvopptatte memoarer 200 år etter. Sakprosa. ISSN 1502-6000. 5(1).
Egeland, Marianne (2012). Schwachs selvfremstilling. Erindringer af mit Liv som tidsbilde. Norsk Litterær Årbok. ISSN 0078-1266. s. 169–196.
Egeland, Marianne (2012). Litterære personer slår tilbake. Tilfellet Sylvia Plath. Nytt Norsk Tidsskrift. ISSN 0800-336X. 29(3), s. 271–284.
Egeland, Marianne (2012). "Historien om 'Til ungdommen'". Nytt Norsk Tidsskrift. ISSN 0800-336X. 29(1), s. 16–28.
Egeland, Marianne (2012). "Heralds of Fame: Writers' Function in the Construction of Glory and Renown". Ideas in History. ISSN 1890-1832. 5(1-2 2010/11), s. 169–197.
Egeland, Marianne (2010). Murmullos Mexicanos. I Jeppesen, Anne Marie Ejdesgaard (Red.), Tras los murmullos. Lecturas Mexicanas y Escandinavas de Pedro Paramo. Museum Tusculanums Forlag. ISSN 9788763505505. s. 13–27.
Egeland, Marianne (2009). Gravtaler for ettertiden. De første norske forfatterbiografiene. Edda. Nordisk tidsskrift for litteraturforskning. ISSN 0013-0818. 96(2), s. 133–158. Vis sammendrag
De tre første norske forfatterbiografiene, om Petter Dass, Christian Braunmann Tullin og Johan Herman Wessel, forelå i siste halvdel av 1700-tallet. Tekstene er bare noen få sider lange og inngår i innledningen til enkeltverk og/eller samlede skrifter av de utvalgte forfatterne. Den fjerde, om Claus Fasting, omfatter vel 90 sider og ble publisert på samme måte i 1837. Hvilke forelegg hadde biografene, og hvordan fremstiller de forfatterpersonligheten? Artikkelen trekker linjen til epideiktisk – lovprisende – retorikk og påviser vanlige topoi. En annen forutsetning er den filologisk-klassiske kommentarsjangeren, som her tilpasses samtidslitteraturen. De omtalte biografene er i dansk-norsk sammenheng tidlig ute, men likevel ganske tidstypiske. Det er ukritiske portretter som tegnes, og alle utgjør de en slags gravmonumenter. Biografienes funksjon og virkningshistorie er andre spørsmål som diskuteres i artikkelen. Hvorfor er for øvrig Petter Dass den første som biograferes, og akkurat i Nordlands Trompet? Hvilken rolle spiller dessuten Johan Nordahl Brun i denne historien?
Egeland, Marianne (2007). The Man of Letters as Hero. International Journal of the Book. ISSN 1447-9516. 4(2), s. 41–48.
Egeland, Marianne (2002). "'The man of letters' som helt og kulturbygger". Nytt Norsk Tidsskrift. ISSN 0800-336X. 19(3), s. 258–268.
Egeland, Marianne (2002). "Garffs SAK - himmelstormende eller tidstypisk?". Norsk Litteraturvitenskapelig Tidsskrift. ISSN 0809-2044. 5(2), s. 113–124.
Egeland, Marianne (2002). "Biografi og historieskriving". Historisk Tidsskrift (Norge). ISSN 0018-263X. 81(2-3), s. 253–272.
Egeland, Marianne (1998). "Kunnskapssamfunnets fremvekst". I Johnsen, Egil Børre & Eriksen, Trond Berg (Red.), Norsk litteraturhistorie. Sakprosa fra 1750 til 1995, bind II. Universitetsforlaget. ISSN 82-00-12752-4. s. 184–205.
Egeland, Marianne (1997). "Biografisk kritikkløshet. Wergeland, Hassel-Nødder og overleveringen". Nytt Norsk Tidsskrift. ISSN 0800-336X. 14(2), s. 161–171.
Egeland, Marianne (1995). "Historien om 'brødvarene'. Universitetsforlagets fremvekst". I Johnsen, Egil Børre (Red.), Virkelighetens forvaltere. Norsk sakprosa, Første bok. Universitetsforlaget. ISSN 82-00-22687-5. s. 233–242.
Egeland, Marianne (1988). "Myte og montasje i José Lezama Limas roman 'Paradiso' (1966)". I Worren, Arne (Red.), Oligarkienes svanesang. Aschehoug & Co. ISSN 82-03-15826-9. s. 97–116.
Egeland, Marianne (1985). "Structural Patterns in the 'Burning Plain': A Key to Juan Rulfo's Fiction". Orbis Litterarum. ISSN 0105-7510. 40, s. 55–77.

Se alle arbeider i Cristin

Egeland, Marianne (2013). Claiming Sylvia Plath. The Poet as Exemplary Figure. Cambridge Scholars Publishing. ISBN 9781443841733. 377 s.
Egeland, Marianne (2004). Sylvia Plath. Gyldendal Norsk Forlag A/S. ISBN 82-05-33179-0. 200 s.
Egeland, Marianne (2000). Hvem bestemmer over livet? Biografien som historisk og litterær genre. Universitetsforlaget. ISBN 82-00-45241-7. 366 s.
Egeland, Marianne (1996). Med kunnskap skal landet bygges. Universitetsforlaget 1950-1990. Universitetsforlaget. ISBN 82-00-22594-1. 282 s.
Egeland, Marianne (1985). Landet uten morgendag Tidsopplevelse og tidspresentasjon i den meksikanske roman etter 1940. Aschehoug & Co. ISBN 82-03-10999-3. 227 s.

Se alle arbeider i Cristin

Egeland, Marianne (2019). "'Bjørnsons aand lever - og sterkest paa Aulestad'".
Egeland, Marianne (2018). Bjørnstjerne Bjørnsons hjemsted var nazi-propagandasentral under krigen.
Egeland, Marianne (2017). "Biografi og etikk".
Egeland, Marianne (2017). "Bjørnstjerne Bjørnson and Aulestad".
Egeland, Marianne (2016). "Sylvia Plaths blinde flekk. Bekjennelseslitteraturens etiske minefelt". Nya Argus. ISSN 0027-7126. s. 96–100.
Egeland, Marianne (2015). “Elektra i Boston. Sylvia Plaths bruk av myter og andres mytologisering av henne” . Bøygen: Organ for nordisk språk og litteratur. ISSN 0806-8623. 27(3), s. 84–88.
Egeland, Marianne (2012). Bokhistorie og litteratursosiologi. I Andersen, Per Thomas; Mose, Gitte & Norheim, Thorstein (Red.), Litterær analyse - en innføring. Pax Forlag. ISSN 978-82-530-3492-8. s. 257–272.
Egeland, Marianne (2012). Hva er en klassiker? Et verk man leser om og om igjen - eller en bok man roser, men ikke leser? Norsklæreren. ISSN 0332-7264. s. 49–54.
Egeland, Marianne (2012). "Hva er en klassiker?". Norsklæreren. ISSN 0332-7264. s. 49–54.
Egeland, Marianne (2007). Biografien - en sjanger for de store menns historie?
Egeland, Marianne (2007). The Use and Abuse of a Poet. The Reception of Sylvia Plath.
Egeland, Marianne (2007). Heralds of Fame.
Egeland, Marianne (2006). "Kaster lys over...". Biografien mellom nytt og gammelt.
Egeland, Marianne (2006). The Man of Letters as Hero.

Se alle arbeider i Cristin

Publisert 31. mai 2010 13:29 - Sist endret 14. feb. 2019 14:37

Forskergrupper

Bokhistorie og resepsjon