-
Grønvik, Oddrun & Ore, Christian-Emil Smith
(2023).
Hosting the ALLEX Collections in Zimbabwe .
-
Grønvik, Oddrun; Ore, Christian-Emil Smith & Minde, Trond
(2022).
Eit
ikon kategorisert
gjennom ein
fullformgenerator. Ivar
Aasens Norsk Ordbog
med dansk Forklaring.
-
Ore, Christian-Emil Smith; Grønvik, Oddrun & Minde, Trond
(2022).
Eit fullformsystem
for analyse av eldre tekst på
tidlig nynorsk, bygt på
Aasen-normalen.
-
Helset, Stig Jarle; Myking, Johan & Grønvik, Oddrun
(2019).
Nettbrukaren i fokus: Norsk Ordbok, revisjon a-h (NO-AH).
-
Kyrkjebø, Rune & Grønvik, Oddrun
(2018).
Språksamlingane og leksikografisk arbeid ved Universitetet i Bergen.
I Svavarsdóttir, Ásta; Jónsdóttir, Halldóra; Hilmisdóttir, Helga & Úlfarsdóttir, Þórdís (Red.),
Nordiske Studier i Leksikografi 14, Rapport fra 14. Konference om Leksikografi i Norden Reykjavík 30. maj -2. juni 2017.
Nordisk Forening for Leksikografi.
ISSN 978-9979-654-48-3.
s. 80–86.
-
Grønvik, Oddrun
(2017).
The Saga of Norsk Ordbok: A scholarly dictionary for the
Norwegian vernacular and the Nynorsk written language.
Kerneman Ditionary News.
ISSN 1565-4745.
25(25),
s. 19–24.
-
Grønvik, Oddrun & Andersen, Gisle
(2016).
Ord og infrastruktur: Om nyskaping og meirverdi på grunnlag av Språksamlingane i Bergen.
-
Meyer, Astrid Hygen & Grønvik, Oddrun
(2014).
Sier fra seg språkansvar. Undersak: Kraftbrev fra departementet.
[Avis].
Klassekampen.
-
Vollan, Mari Brenna & Grønvik, Oddrun
(2014).
Pengestrid om ordbok.
[Avis].
Klassekampen.
-
Brække, Jonas; Grønvik, Oddrun & Ore, Christian-Emil Smith
(2014).
Kan stanse salg av ordbok. Undersak: Anklaget for tjenesteforsømmelse.
[Avis].
Klassekampen.
-
Vollen, Mari Brenna & Grønvik, Oddrun
(2014).
Klar for å berge ordboka. Undersak: Kan ikke legge ned.
[Avis].
Klassekampen.
-
Toft, Martin; Grønvik, Oddrun & Schmidt, Tom
(2014).
Stadnamnprofessor Tom Schmidt: – Eg nektar å flytta.
[Avis].
Uniforum.
-
Grønvik, Oddrun
(2014).
Skal UiO vera verdsleiande på norsk språk også i framtida?
Uniforum.
ISSN 1891-5825.
-
Toft, Martin & Grønvik, Oddrun
(2014).
Lodve Solholm: – Snakk opp verdien av Norsk Ordbok!
[Avis].
Uniforum.
-
Vikør, Lars Sigurdsson; Grønvik, Oddrun; Wetås, Åse & Worren, Dagfinn
(2014).
Leksikografar og kompetanse.
Dag og Tid.
ISSN 0803-334X.
53(31).
-
Karlsen, Helene Urdland; Wetås, Åse; Almenningen, Olaf; Grønvik, Oddrun; Vikør, Lars Sigurdsson & Tandberg, Andreas
(2014).
Føreord.
I Almenningen, Olaf; Grønvik, Oddrun; Karlsen, Helene Urdland; Tandberg, Andreas; Vikør, Lars Sigurdsson & Wetås, Åse (Red.),
Frå A til Å. Veneskrift til Dagfinn Worren på 70-årsdagen 28. desember 2014.
Novus Forlag.
ISSN 978-82-7099-792-3.
s. 7–9.
-
Grønvik, Oddrun
(2013).
Frå Mål og Makt til makt over mål.
Mål og makt.
ISSN 0332-7744.
43(158),
s. 10–11.
-
-
Grønvik, Oddrun
(2013).
Standard gains and growing pains - How did digitisation change Norsk Ordbok 2014?
-
-
Grønvik, Oddrun
(2013).
Language documentation in a globalised world - why and how.
-
Grønvik, Oddrun
(2013).
Nynorskordboka på nett som læringsverktøy i norskfaget.
-
Grønvik, Oddrun & Holmen, Jon
(2013).
Ein kartløysing for Norsk Ordbok - føremonar og utfordringar.
-
Ore, Christian-Emil Smith & Grønvik, Oddrun
(2013).
Tekstkorpus som kilde for utvalg av oppslagsord.
-
Grønvik, Oddrun & Ore, Christian-Emil Smith
(2013).
IKT-styrt samvirke mellom ordbank og ordbok, og spørsmålet om nemningar for kategoriane.
-
Grønvik, Oddrun & Ore, Christian-Emil Smith
(2013).
Samvirket mellom ordbank og ordbok, og spørsmålet om namn på delane.
-
Grønvik, Oddrun & Ore, Christian-Emil Smith
(2013).
Dynamic web dictionaries – a treasury for learners of Norwegian.
-
Grønvik, Oddrun
(2013).
Språkpolitisk kuppforsøk?
Klassekampen.
ISSN 0805-3839.
s. 37–37.
-
Grønvik, Oddrun
(2013).
Oppslagsord: Søppelkasse Norske ordbøker kan stå framfor kassering og nedlegging i Løpet av få år. Det er absurd.
Klassekampen.
ISSN 0805-3839.
s. 18–18.
-
Grønvik, Oddrun
(2012).
Norsk Ordbok framfor prosjektslutt - kva skjer no?
Dag og Tid.
ISSN 0803-334X.
-
Grønvik, Oddrun
(2012).
Kvar går og korleis dreg ein grensa mellom leksikaliserte frasar og redaksjonelle døme? Litt teori og nokre døme.
-
Grønvik, Oddrun
(2012).
Hans Ross: Lingvist og ordboksmann i ei pionertid.
-
Grønvik, Oddrun
(2011).
Rapport frå den 11. konferansen om leksikografi i Norden.
LexicoNordica.
ISSN 0805-2735.
18,
s. 359–365.
-
Grønvik, Oddrun
(2011).
Leksikalske resursar for norsk språk ved UiO.
-
Grønvik, Oddrun & Holmen, Jon
(2011).
Norsk dialektatlas og Målføresynopsisen i digital utgåve - føremonar og utfordringar.
Vis sammendrag
Kart kan nyttast til å heimfesta språklege fenomen på alle nivå, frå ordform til språkfamilie. Teknologien bak digitale kart er i rask utvikling og gjer visualisering av språklege data på kart til eit fagleg vekstområde. I dette føredraget vil vi sjå på korleis kartfesting av språklege data kan stø opp om talemålsstødd leksikografi, med NO 2014 som døme. Utgangspunktet er tvilfelt - papirutgåvene av Norsk Dialektatlas og protokollsettet som er kjent som Målføresynopsisen. Båe er obligatoriske kjelder for NO2014.
Norsk Dialektatlas er nemnning for om lag 600 målførekart frå tida 1950-1970. Dei byggjer på eit systematisk registreringsarbeid ved Målførearkivet, UiO, og skulle bli eit bidrag til Atlas Linguarum Europae (1965 -).
Karta er no fotoskanna og ligg i ein søkbar database på nettet (frå juni 2010): http://www.edd.uio.no/perl/search/search.cgi?appid=210&tabid=2338
Sidan 2008 er det arbeidd med ei vektorisering av informasjonen på dei einskilde karta, som så kan koplast saman med eit digitalt noregskart med kommuneinndeling som i 1947.
Føremålet er å auka høvet til å søkja i og jamføra dei språkfenomena som karta syner. Med karta i digital versjon kan ein sjå kartlag med ulike symbol for eigenskapar oppå kvarandre. Det blir såleis mogleg å skilja dei fenomena som eit kart syner, frå kvarandre, og sjå på dei eint for eitt.
Verktyet for digitaliseringsarbeidet er ArcMap. Den digitaliserte kartinformasjonen er lagra i Oracle Spatial. Verktyvalet er relevant for føremålet og vil bli kommentert i føredraget.
Målføresynopsisen er eit sett med 43 handskrivne protokollar, ordna fylkesvis, som registrerer ei stor udnersøking av uttalen av om lag 2000 einskildord og ordsamband frå alle kommunar i Noreg. Utfyllinga av Målføresynopsisen gjekk føre seg om lag frå 1950 til 1970, og var eit berande prosjekt i det tidlegare Målførearkivet ved Universitetet i Oslo. Målføresynopsisen vart fotoskanna og lagt ut på nett i ein enkel database i 2007: http://www.edd.uio.no/perl/search/search.cgi?appid=145&tabid=2165
Målføresynopsisen er såleis allment tilgjengeleg men vanskeleg å bruka av di ein ikkje kan søkja inn i tabellane på stad (linjetittel) eller oppslagsord (kolonnetittel).
Det å gjera målføresynopsisen lettare å søkja i på nettet har vori eit sterkt ønske sidan den første utlegginga, og prosjektet er komi eit stykke på veg. Vidare ser vi på korleis synopsisen kan koplast til karttilfanget, og korleis heimfestingssystem generelt kan synast fram med kart.
Jon Holmen, Eining for digital dokumentasjon, ILN, UiO jon.holmen@iln.uio.no
Oddrun Grønvik, NO2014, ILN, UiO oddrun.gronvik@iln.uio.no
-
Grønvik, Oddrun & Holmen, Jon
(2011).
Norsk dialektatlas i digital utgåve – og språklege data på kart.
Vis sammendrag
Norsk dialektatlas i digital utgåve – og språklege data på kart
Kart kan nyttast til å heimfesta språklege fenomen frå lågaste nivå, som utbreiing og former av einskildord, til høgaste, som er grenser for og utbreiing av ulike språk eller språkfamiliar. For ordboksverk som byggjer på eller integrerer talemålsdata er kart eit viktig supplement til heimfesting i tekst. Teknologien bak digitale kart er i rask utvikling og gjer visualisering av språklege data på kart til eit fagleg vekstområde.
I dette føredraget vil vi sjå på korleis kartfesting av språklege data kan stø opp om talemålsstødd leksikografi, med NO 2014 som døme.
Ved Målførearkivet, Universitetet i Oslo finst det om lag 600 målførekart frå tida 1950-1970. Dei byggjer på eit systematisk registreringsarbeid ved Målførearkivet, UiO, og skulle bli eit bidrag til Atlas Linguarum Europae (1965 -).
Karta er no fotoskanna og ligg i ein søkbar database på nettet (frå juni 2010) (http://www.edd.uio.no/perl/search/search.cgi?appid=210&tabid=2338).
Sidan 2008 er det arbeidd med ei fulldigitalisering av informasjonen på karta innanfor eit digitalt noregskart. Føremålet er å auka høvet til å søkja i og jamføra dei språkfenomena som karta syner. Med karta i digital versjon kan ein sjå kartlag med ulike egenskaperoppå kvarandre. Det blir såleis mogleg å søkja med fleire og meir samansette søkjeargument enn eit einskild kart kan visa.
Den underliggjande modellen for framsyninga er gjord mest mogleg generell. Utgangspunktet er at karta representerer ei samankopling av målføreformer, lokale informantar og stader, som står på lågaste trinn i i kvar sin omgrepsstige. Føremålet med modellutviklinga er å laga eit system som forenklar lagring av språklege data med kopling til stad og informant, og generera meir generell kartinformasjon (områdemerking og isoglossar) frå detaljinformasjonen.
Verktyet for digitaliseringsarbeidet er ArcMap. Den digitaliserte kartinformasjonen er lagra i Oracle Spatial. Verktyvalet er relevant for føremålet og vil bli kommentert i føredraget.
Jon Holmen, Eining for digital dokumentasjon, ILN, UiO <jon.holmen@iln.uio.no>
Oddrun Grønvik, NO2014, ILN, UiO <oddrun.gronvik@iln.uio.no>
-
Grønvik, Oddrun & Ridings, Daniel
(2011).
Ein korpusbasert metode for å isolera det sentrale ordtilfanget over tid.
Vis sammendrag
I dag finst det ingen allment godteken metode for korleis ein isolerer det sentrale ordtilfanget i eit språk, og dermed etablerer eit normalitetsomgrep for ordtilfanget.
Dette innlegget vil drøfta korleis korpus kan brukast til å isolera det sentrale ordtilfanget i eit språk – det ordtilfanget alle må kunna om dei vil meistra språket.
Det sentrale ordtilfanget i eit språk er her definert som dei ordformene (representerte ved lemma) som over tid har stabil frekvens i alle tekstsjangrar. Det er då dei lemma som alle vil ta med i skuleordbøker og ordlister på 8 000 – 10 000 oppslagsord, med eit større omland av mellomsentrale ordformer.
Med eit oversyn over det sentrale ordtilfanget som startpunkt blir det mogleg å identifisera språklege avvik og nyutviklingar i skriftspråket på eit sikrare grunnlag, og drøfta metodar for å finna dei på ein meir prinsipiell måte.
Det er no enkelt tilgjenge på store korpus, og dermed har ein i høve til mange praktiske føremål overflod på rådata. Derfor har metoden relevans også for IKT-applikasjonar som har språk som sin hovudresurs. Denne metoden kan i neste hand nyttast til å sikra at den sentrale ordtilfanget er tifredsstillande dekt i applikasjonar med fokus på skrivehjelp eller talesyntese.
Tilfanget som ligg til grunn for denne drøftinga er er Nynorskkorpuset, som er eit monitorkorpus. Metoden som skal leggjast fram, byggjer på repeterte frekvensmålingar av korpustilveksten, jamført med heilskapen, over tid. Metoden er utvikla av Daniel Ridings, medan Oddrun Grønvik er utviklingsansvarleg for Nynorskkorpuset ved prosjektet NO2014, UiO.
-
Grønvik, Oddrun
(2010).
Standardising 400 years of speech. Norsk Ordbok 2014.
Vis sammendrag
Oddrun Grønvik and Åse Wetås:
Standardising 400 years of speech
Norsk Ordbok and its dialect materials
Norwegian linguistic history has documentation gaps, resulting from Old Norse being replaced with Danish (ca 1400 - 1900), which again was replaced with two written would-be standards, Nynorsk (1860 onwards) and Bokmål (from ca 1900, originally Danish modified towards educated Noregian speech). In the 20th century, both standards were modified several times, and they are now fairly close to each other, but still distinct.
Norsk Ordbok (NO 2014) is a twelve volume academic dictionary covering Nynorsk literature since the Nynorsk standard took form around 1860, and Norwegian dialects from 1600 onwards. The project started in 1930, was digitised from 1991 onwards, and is pledged to finish its twelfth volume by the end of 2014. Since 2003 the editorial platform has been wholly digital.
The lexicographic principle behind NO 2014 is that every dialect word can be expressed in the standard orthography and belongs in written Nynorsk. This premise is expressed in an index linking speech and the written standard (the Meta Dictionary).
Oral materials have been collected and included both from the synchronic and the diachronic angle since project start in 1930. Older materials comprise dialect word lists from 1600 onwards and dialect texts. Plans are afoot to digitise the whole dialect corpus 1600 - 1850, emphasising philology combined with maximum accessibility.
Collections of synchronic oral materials started in 1930. They comprise transcribed speech, recordings and maps of Norwegian linguistic phenomena. NO 2014 also uses digitised text collections, parts of which are dialect based and difficult to search.
Challenges in dealing with the dialect materials include identifying dialect forms with standard forms, sorting out etymologies and establishing word maps for all meanings. Project speed requires transparent organisation of materials. Public funding requires easy access for all. In this paper, we would like to show how these issues are handled.
-
Grønvik, Oddrun
(2010).
Dokumentasjonen av tidleg nynorsk (1525 - 1814).
-
Grønvik, Oddrun & Wetås, Åse
(2009).
Frå ord i tale til ord i bok. Norsk Ordbok 2014.
-
Grønvik, Oddrun & Wetås, Åse
(2009).
Norsk Ordbok 2014 - Eit oppslagsord på vegen frå tilfang til artikkel.
-
Grønvik, Oddrun
(2009).
Stilmerking i Norsk Ordbok 2014 - teori, status og praksis.
-
Grønvik, Oddrun & Gundersen, Helge
(2009).
Uttaleopplysningar i Norsk Ordbok.
-
Grønvik, Oddrun
(2009).
Kva er nytt? Aviser som kjelde til ordtilfang. ein analyse av korpustilveksten i 2006-årgangen av Dag og Tid.
-
Grønvik, Oddrun & Ridings, Daniel
(2009).
Aviser som kjelde til nytt ordtilfang. 2006-årgangen av Dag og Tid.
Vis sammendrag
Aviser som kjelde til nytt ordtilfang - Kva nytt kom inn i
Nynorskorpuset med 2006-årgangen av Dag og Tid?
Ved årsslutt 2008 vart 2006-årgangen av Dag og Tid lagt til
Nynorskkorpuset. Dette var i alt ca 1,3 mill ordformer. 22709 av dei, fordelte på 17431 ordformer, var nye i Nynorskkorpuset. Nyorda (i høve til Nynorskkorpuset) utgjer 1,7 % av den totale ordmengda i DT 2006. I dette innlegget tek vi ei fordomsfri vandring gjennom korpustilveksten og ser på kva slags ord som her kom inn i Nynorskkorpuset. Vi ser også på kva denne tilveksten fortel oss om utviklingar i nynorsk språk, norsk språk allment, avisspråk, og avisa
Dag og Tid som kjelde for ordtilfang.
-
Grønvik, Oddrun
(2009).
Eit inventar for leksikaliserte frasar i norsk. Underoppslaget i Norsk Ordbok 2014.
-
Klingenberg, Claus; Pettersen, Folf Dagfinn; Markestad, Trond; Martinussen, Marte; Rogne, Sissel & Frydenberg, Karin
[Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen]
(2009).
Expanded newborn screening (NBS) in Norway - advisory report from a national working group.
-
Grønvik, Oddrun
(2009).
Finlandssvensk sett utanfrå – livsrett og råderom.
-
Grønvik, Oddrun
(2009).
Standardspråk som demokratisk gode.
-
Grønvik, Oddrun
(2008).
Afrikanske språk, kategorisering og multiverktøy.
-
Grønvik, Oddrun
(2008).
Dealing with imported concepts and word forms - general methodology.
-
Chimhundu, Herbert & Grønvik, Oddrun
(2008).
Documenting languages - dictionary writing in an African context. How can the experiences of the ALLEX project be brought to bear on other languages?
-
Grønvik, Oddrun
(2008).
Underoppslaget I NO band 1-7. Eit register for norsk fraseologi.
-
Grønvik, Oddrun
(2008).
A Norwegian Comment on Language policies and language rights Commentary to Plenartalare Sally Johnson: Orthography, Publics and Legitimation Crisis: The 1996 Reform of German.
-
Grønvik, Oddrun
(2008).
Kva er eigentleg ei nynorsknorm?
-
Grønvik, Oddrun
(2008).
Kva skjer med nynorskrettskrivinga?
Vis sammendrag
Styret i Språkrådet går inn for revisjon av nynorskrettskrivinga, med sikte på å få "ei tydeleg, enkel og stram nynorsknorm utan sideformer". Innlegget drøftar nynorsknorma i lys av historidsk utvilking og normomgrep og inviterer til innlegg frå salen (lærarar) om korleis nynorskrettskrivinga fungerer og blir opplevd i skolens arbeid.
-
Grønvik, Oddrun
(2008).
Utfordringar for fagråda i den nye organiseringa av Språkrådet.
-
Heiberg, Arvid; Frydenberg, Karin; Grønvik, Oddrun; Hofmann, Bjørn; Klingenberg, Claus Andreas & Markestad, Trond
[Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen]
(2009).
Anbefalinger vedrørende utvidet nyfødtscreening og screening av gravide for alloimmun trombocytopeni hos fostre/nyfødte.
Helsedirektoratet.